Smak på ordet FN, hva synes du, er det velkjent, noe du liker og som er fint å ha på menyen nå og da? Også smaker du på ordet mutirao, som virker nytt, men likevel velkjent som en potet bare i en annen form.
Da har du smakt på den beste versjonen av klimaforhandlingene, nemlig en kollektiv dugnad for multilateralisme, hvor forhandlere, aktivister og politikere fra hele verden kommer sammen for å finne frem til avtaler for hvordan klimakrisen kan løses.
Det var også det Simon Stiell, som leder sekretariatet til UNFCCC påpekte i sin velkomsttale: “Lets not forget: Without UN Convened multilateralism would we have headed for up to five degrees of global heating. Now its around 3.“
Oppfordringen kom en dag og mange timer på overtid etter at agendaen skulle ha vært vedtatt. Det har nær sagt blitt en sedvane at enkelte grupperinger, i år, LMDC (Like Minded Group of Developing Countries), legger inn krav for å utvide agendaen for å stadfeste at det er landene i nord som er ansvarlige for klimaendringene og derfor også må løse dem gjennom klimafinansiering og omstilling, både i nord og i sør. Det ble bestemt at det vil holdes konsultasjoner på Parisavtalens artikkel 9.1.
Dette skyldes en uenighet om hvorvidt Parisavtalen ligger under eller over klimakonvensjonen, hvor ansvarsbyrden i Parisavtalen legges til alle land ut ifra felles, men differensiert ansvar, mens det i konvensjonen er såkalte utviklede land som har det fulle ansvaret.
ForUM mener det er de såkalte industrilandene som har hovedansvaret både for utslippene og for utslippsreduksjoner og klimafinansiering, men at også land som Saudi-Arabia, Kina og India med store økonomier må bidra, hvis ikke blir det umulig å nå Parisavtalens mål om å holde oppvarmingen under 1.5- 2 grader.
Kime til håp
Det kom også et forslag fra Kina om å legge til en diskusjon om "unilateral measures", det vil si lands mulighet til å ta avgjørelser på egen hånd, uten samtykke fra andre stater, som er relatert til tollsatser og subsidier. Her ble det bestemt å legge til en fotnote i SB-agendaen om at tematikken vil diskuteres under relevante tematikker.
Selv om ikke alle partene er fornøyde, er agendaen og endringene i den et eksempel på at forhandlingene fungerer og at det er gjennom å gi og ta verden kommer videre i klimaforhandlingene. Dette gir en kime til håp i en ellers kritisk tid for verden.
Kanskje kan en sterk tro på multilateralisme og Mutirao sikre etterlengtet framgang i forhandlingene som i løpet av 30 år har gått altfor sakte. Troen på felles beste bør i den krisen vi står i være sterkere enn å sikre egne interesser i en framtid hvor mye står på spill for milliarder av mennesker og dyr.
Mens gradestokken kryper opp mot 36 grader
Med en omstilling og utfasing av olje og gass på overtid er været i Bonn en påminnelse om at ekstremvær er den nye normalen med spådde 36 grader på søndag. Hyppigere ekstremvær som er varmere, våtere og villere er helt i tråd med IPCC sine advarsler som de først kom med i sin første rapport i 1992.
Forskningens betydning er også et tema som debatteres og forhandles om her i Bonn, spesielt i forbindelse med den globale gjennomgangen – en femårig syklus i Parisavtalen som skal holde oversikt over og passe på at vi når målet om å holde verden innenfor 1.5-2 graders oppvarming.
Det er spesielt viktig at IPCC sine rapporter er ferdige til forhandlingene om den neste globale gjennomgangen som er i 2028 for at vedtakene skal bygge på forskningsbaserte funn. Her er det også flere land som blant annet Kina og India som tradisjonelt ikke ønsker å legge til rette for at prosessen skal ivareta dette.
ForUM jobber sammen med CAN for å sikre forskningens plass i den globale syklusen.
Ambisjoner
Det er også andre tematikker som er høyt på agendaen i år, som tilpasning, utslippskutt og ikke minst partenes innmeldte nasjonale mål som vil være avgjørende for hvor oppvarmingen stanser.
Norge har som kjent vedtatt nytt klimamål på 70-75 prosent uten nasjonale mål og uten en plan om å fase ut olje og gass, men med stort engasjement for teknologisk utvikling og internasjonalt markedssamarbeid om kvoter.
Det er fortsatt forholdsvis få land som har meldt inn sine ambisjoner og mange av de innmeldte er ikke ambisiøse nok, noe som bør få alarmen til å ringe. Et unntak er UK som har meldt inn et mål på 81 prosent, noe som muligens fikk Equinor til å lage et dataspill for unge som kan sikre Norge et fremtidig marked i Storbritannia.
Klimafinansiering
Som for alle år er klimafinansiering også en viktig del av klimaforhandlingene i år, ettersom det er nå man skal finne ut av hvordan det nye klimafinansieringsmålet om 300 milliarder dollar årlig og målet om 1.3 billioner dollar årlig skal organiseres og nås.
Det er mange hensyn som er viktige å ta så tidlige i prosessen og ForUM understreker at finansieringen ikke må bidra til høyere gjeldsbyrde og at de i hovedsak bør være gavebasert. Vi er skeptiske til at stadig mer av finansieringen kan gå via garantiordninger til det private næringslivet hvor staten tar risikoen og hvor regelverket for etisk og rettferdig virksomhet ikke er på plass.
Når det gjelder 1.3 billioner målet er mye uklart, både for hvor pengene skal komme fra og hvordan de skal sikres brukt på en god måte. ForUM mener en del av pengene bør tas fra skattlegging av forurensende virksomhet og ved å avslutte subsidieringen av og investeringer i fossile næringer. Det er også viktig at midlene går til utsatte grupper som urfolk og lokalsamfunn, samt til bønder, kvinner og barn.
Det er kanskje i motbakke det går oppover, men verden trenger nå et skikkelig dytt framover, både for å komme til enighet om ambisjoner, men også for å gjennomføre det store skiftet på en måte som ivaretar menneskerettigheter og etikk. Dette kan vi bare få til gjennom samarbeid, multilateralisme og mutirao – dugnad.
For mer informasjon, kontakt:
