Mot et rettferdig skattesystem

Matilde Angeltveit (Kirkens Nødhjelp) og Andreas Fjeldskår (Tax Justice Norge) under forhandlingene i New York i august.

Mot et rettferdig skattesystem

Hvert år forsvinner svimlende store summer på grunn av hull i det internasjonale skattesystemet. Nylig startet de første forhandlingene om en skattekonvensjon i FN – et historisk skritt mot mer rettferdig og effektiv global skattepolitikk.

Finansiering for utvikling – hvordan sikre tilstrekkelige ressurser for å nå bærekraftsmålene i 2030-agendaen, er tema for årets bærekraftsuke – ForUMs årlige kampanje for å spre bevissthet om bærekraftig utvikling. Les mer om Bærekraftsuka 2025 her.

Ifølge rapporten «The State of Tax Justice 2024» fra skattekoalisjonen Tax Justice Network, tappes land for over 5000 milliarder skattekroner hvert år. Dette er inntekter som skulle gått til å oppfylle FNs bærekraftsmål, bekjempe fattigdom, sikre menneskerettigheter, klimatilpasning, og sikre tilgang til helse og utdanning for alle.

I desember i fjor vedtok FNs generalforsamling å starte arbeidet med en internasjonal skattekonvensjon. Målet er å etablere et FN-ledet rammeverk for internasjonalt skattesamarbeid som kan tette hullene i dagens skattesystem og sikre at multinasjonale selskaper betaler skatt i de landene der verdiene skapes.

Forhandlingsløpet

Forhandlingene vil pågå i 2025 og fram til 2027. Andreas Fjeldskår, daglig leder i Tax Justice Norge, forklarer: - Det er i 2025 lagt opp til 3 runder med forhandlinger på to uker hver. De to første sesjonene var i februar og i august i New York og den tredje sesjonen i november vil foregå i Nairobi.

– I tillegg til de formelle forhandlingsrundene nå i 2025, foregår det mer uformelle og digitale møter og dialog mellom landene. I disse uformelle forhandlingsrundene har sivilsamfunnet dessverre ikke fått tilgang til å delta eller lytte inn. Generelt er erfaringen at gode internasjonale avtaler ikke blir forhandlet bak lukkede dører, sier han.

Både Fjeldskår og Matilde Angeltveit, politisk seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp, var til stede under forhandlingene i New York i august.

– Det er fortsatt veldig tidlig i forhandlingene. De første substansielle forhandlingene var nå i august, men mange av landene brukte litt tid på å varme seg opp i forhandlingene. Det er relativt stor enighet om at dagens system ikke fungerer godt nok, og at dette rammer utviklingsland spesielt hardt, sier Angeltveit.

– Nå skal sekretariatet sammenfatte landenes innspill så langt, og på forhandlingene i Nairobi i november skal det legges fram et første tekstforslag til konvensjonen, forklarer hun videre.

Også Angeltveit er skuffet over at sivilsamfunnet ikke har mulighet til å følge de lukkede, digitale møtene som foregår mellom de formelle forhandlingsrundene.

Hvorfor en skattekonvensjon

Initiativet til en skattekonvensjon i FN er drevet fram av Afrika-gruppen, som lenge har etterlyst mer inkluderende og rettferdige prosesser enn det som tilbys i dagens OECD-baserte system.

– Dagens skattesystem er et kaos av tusenvis av bilaterale avtaler og minst like mange smutthull. Vi trenger et felles, globalt skattesystem som også tar hensyn til utviklingslands særlige interesser og utfordringer, sier Angeltveit.

– For å klare det, må vi få inn åpenhetstiltak som et globalt eierskapsregister, vi må få felles globale regler på multinasjonale selskaper, og vi må knytte skattesystemet til klima- og bærekraftsmålene. Reglene må være universelle og juridisk bindene, med sterke håndhevingsmekanismer. Protokollen på skattelegging av digitale tjenester bør legge opp til enhetlig skattelegging av digitale selskaper, slik at de ikke kan unngå skatt ved å flytte hovedkvarterene sine til skatteparadiser som Irland.

Fjeldskår har konkrete anbefalinger til hva som må inn.

– Konvensjonen må etablere forpliktelser for stater om reelt samarbeid og full åpenhet om eierskap og transaksjoner i skattespørsmål for å bekjempe skatteunngåelse og unndragelse, ulovlig kapitalflyt, hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet. At det ikke lenger er lovlig å ha skattesystemer som tilrettelegger for å skade andre jurisdiksjoners skattegrunnlag, sier han.

Norges rolle

Norge har lenge vært en forkjemper for internasjonalt skattesamarbeid, og statsminister Jonas Gahr Støre uttalte i september i fjor at Norge vil fortsette å spille en aktiv rolle i dette arbeidet. I Hurdalsplattformen har regjeringen også prioritert å bekjempe økonomisk ulikhet, blant annet gjennom å styrke skattesystemer, bekjempe ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelse. I Arbeiderpartiets partiprogram står også «støtte FNs arbeid med en internasjonal skattekonvensjon» som et eget punkt.

Fjeldskår forteller at mange land er tilbakeholdne og konservative i forhandlingene, og at Norge kan og bør trappe opp innsatsen og ledelsen for å samle en «koalisjon av villige» som kan drive prosessen framover på en effektiv måte.


For mer informasjon, kontakt:

Bilde av Marte Mørk

Marte Mørk

Seniorrådgiver
Kontaktperson for: utviklingsfinansiering, Norge som investor
+47 913 28 320

Skattekonvensjon i FN

27. november 2024 stemte et stort flertall av landene i FNs generalforsamling for et resolusjonsforslag fra Nigeria om å vedta mandatet (Terms of Reference) for en skattekonvensjon. Norge stemte avholdende.

Resolusjonen setter en rekke retningslinjer for videre forhandlinger av det som skal bli et nytt rammeverk for internasjonalt skattesamarbeid. Mandatet er ambisiøst, og inneholder blant annet forpliktelser til å skattlegge multinasjonale selskaper og rike enkeltpersoner, hindre ulovlig kapitalflukt og styrke bærekraftig utvikling.

Vedtaket er et betydelig steg på veien mot et mer rettferdig skattesystem globalt. Tax Justice Norge og ForUM har utarbeidet en brief (i kort og lang versjon) om skattekonvensjon i FN som forklarer bakgrunnen for prosessen, gir en oversikt over forhandlingene som har funnet sted så langt, og analyserer innholdet i mandatet (Terms of Reference).

Bærekraftsuka 2025

FNs bærekraftsmål ble vedtatt i 2015 som en global plan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Med 17 mål og 169 delmål er agendaen ambisiøs og krever omfattende politisk vilje, samarbeid og finansiering. Nå, med under fem år igjen, står verden overfor et kappløp mot tiden for å sikre at målene ikke bare forblir gode intensjoner. Og med gjeldskriser, bistandskutt og et årlig finansieringsgap på 4 billioner dollar, virker målene fjernere enn noen gang. Hvor skal pengene komme fra?