Finansiering for utvikling – hvordan sikre tilstrekkelige ressurser for å nå bærekraftsmålene i 2030-agendaen, er tema for årets bærekraftsuke – ForUMs årlige kampanje for å spre bevissthet om bærekraftig utvikling. Les mer om Bærekraftsuka 2025 her.
Ifølge rapporten «The State of Tax Justice 2024» fra skattekoalisjonen Tax Justice Network, tappes land for over 5000 milliarder skattekroner hvert år. Dette er inntekter som skulle gått til å oppfylle FNs bærekraftsmål, bekjempe fattigdom, sikre menneskerettigheter, klimatilpasning, og sikre tilgang til helse og utdanning for alle.
I desember i fjor vedtok FNs generalforsamling å starte arbeidet med en internasjonal skattekonvensjon. Målet er å etablere et FN-ledet rammeverk for internasjonalt skattesamarbeid som kan tette hullene i dagens skattesystem og sikre at multinasjonale selskaper betaler skatt i de landene der verdiene skapes.
Forhandlingsløpet
Forhandlingene vil pågå i 2025 og fram til 2027. Andreas Fjeldskår, daglig leder i Tax Justice Norge, forklarer: - Det er i 2025 lagt opp til 3 runder med forhandlinger på to uker hver. De to første sesjonene var i februar og i august i New York og den tredje sesjonen i november vil foregå i Nairobi.
– I tillegg til de formelle forhandlingsrundene nå i 2025, foregår det mer uformelle og digitale møter og dialog mellom landene. I disse uformelle forhandlingsrundene har sivilsamfunnet dessverre ikke fått tilgang til å delta eller lytte inn. Generelt er erfaringen at gode internasjonale avtaler ikke blir forhandlet bak lukkede dører, sier han.
Både Fjeldskår og Matilde Angeltveit, politisk seniorrådgiver i Kirkens Nødhjelp, var til stede under forhandlingene i New York i august.
– Det er fortsatt veldig tidlig i forhandlingene. De første substansielle forhandlingene var nå i august, men mange av landene brukte litt tid på å varme seg opp i forhandlingene. Det er relativt stor enighet om at dagens system ikke fungerer godt nok, og at dette rammer utviklingsland spesielt hardt, sier Angeltveit.
– Nå skal sekretariatet sammenfatte landenes innspill så langt, og på forhandlingene i Nairobi i november skal det legges fram et første tekstforslag til konvensjonen, forklarer hun videre.
Også Angeltveit er skuffet over at sivilsamfunnet ikke har mulighet til å følge de lukkede, digitale møtene som foregår mellom de formelle forhandlingsrundene.
Hvorfor en skattekonvensjon
Initiativet til en skattekonvensjon i FN er drevet fram av Afrika-gruppen, som lenge har etterlyst mer inkluderende og rettferdige prosesser enn det som tilbys i dagens OECD-baserte system.
– Dagens skattesystem er et kaos av tusenvis av bilaterale avtaler og minst like mange smutthull. Vi trenger et felles, globalt skattesystem som også tar hensyn til utviklingslands særlige interesser og utfordringer, sier Angeltveit.
– For å klare det, må vi få inn åpenhetstiltak som et globalt eierskapsregister, vi må få felles globale regler på multinasjonale selskaper, og vi må knytte skattesystemet til klima- og bærekraftsmålene. Reglene må være universelle og juridisk bindene, med sterke håndhevingsmekanismer. Protokollen på skattelegging av digitale tjenester bør legge opp til enhetlig skattelegging av digitale selskaper, slik at de ikke kan unngå skatt ved å flytte hovedkvarterene sine til skatteparadiser som Irland.
Fjeldskår har konkrete anbefalinger til hva som må inn.
– Konvensjonen må etablere forpliktelser for stater om reelt samarbeid og full åpenhet om eierskap og transaksjoner i skattespørsmål for å bekjempe skatteunngåelse og unndragelse, ulovlig kapitalflyt, hvitvasking, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet. At det ikke lenger er lovlig å ha skattesystemer som tilrettelegger for å skade andre jurisdiksjoners skattegrunnlag, sier han.
Norges rolle
Norge har lenge vært en forkjemper for internasjonalt skattesamarbeid, og statsminister Jonas Gahr Støre uttalte i september i fjor at Norge vil fortsette å spille en aktiv rolle i dette arbeidet. I Hurdalsplattformen har regjeringen også prioritert å bekjempe økonomisk ulikhet, blant annet gjennom å styrke skattesystemer, bekjempe ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelse. I Arbeiderpartiets partiprogram står også «støtte FNs arbeid med en internasjonal skattekonvensjon» som et eget punkt.
Fjeldskår forteller at mange land er tilbakeholdne og konservative i forhandlingene, og at Norge kan og bør trappe opp innsatsen og ledelsen for å samle en «koalisjon av villige» som kan drive prosessen framover på en effektiv måte.
For mer informasjon, kontakt:
