Til stede var Marit Lillealtern fra Utenriksdepartementet, nestleder for departementets arbeid med G20 og en såkalt “sous-sherpa”. Alle G20-landene har en sherpa, eller et sherpa-team. Lillealtern fortalte om G20-arbeidet i 2025 og delte erfaringer fra fjorårets prosess.
G20 i 2025
Sør-Afrika er det første afrikanske formannskapet noensinne, og det siste til å ha formannskapet i runde en. Det vil si at alle medlemmene har hatt formannskapet en gang, og at runden med hvem som har formannskapet vil begynne på nytt i 2026, forklarte Lillealtern.
Årets troika, gruppen av land som leder G20-forumet, består av Sør-Afrika, Brasil (det forrige formannskapet) og USA (det neste formannskapet). Gjesteland i år er Egypt, Singapore, Spania, Forente Arabiske Emirater, Nederland, Nigeria, Irland og Norge. I tillegg er noen land, bl.a. Danmark, Finland og Sverige, invitert inn i enkelte arbeidsgrupper.
G20 jobber gjennom to spor: sherpa-sporet og finanssporet. Finansdepartementet koordinerer arbeidet i finanssporet, mens sherpa-sporet koordineres fra sherpa-siden i Utenriksdepartementet. Det sistnevnte sporet ser på de bredere politiske og sosiale spørsmålene som diskuteres på G20-toppmøtene. Fram mot toppmøtet møtes arbeidsgrupper innenfor hvert spor. I tillegg holdes det en rekke møter på ministernivå.
Norge i G20
Norge ser på G20 som et viktig supplement til formelle prosessene og en viktig arena for diskusjon som inkluderer mange sider, fortalte Lillealtern.
- Inn i denne arenaen tar vi med oss eksisterende politikk. Vi ser på dette som en arena for å påvirke og også vise fram løsninger vi mener fungerer godt, sa hun.
Sør-Afrikas overordnede temaer for G20 er solidaritet, likestilling og bærekraft. Disse vil Norge støtte opp om, sa Lillealtern. I tillegg peker Sør-Afrika særlig på følgende temaer: hvordan håndtere ettervirkningene av naturkatastrofer, gjeld, og å mobilisere finansiering for en rettferdig energiomstilling, og mineralutvinning for vekst og utvikling.
- Erfaringen fra i fjor er at vi som gjesteland har mulighet til å påvirke G20-prosessen hvis vi er tidlig ute. En del av temaene i topperklæringen fra 2024 ville ikke vært der hadde det ikke vært for Norge og andre gjesteland, sa Lillealtern.
Marit Lillealtern fra Utenriksdepartementet, nestleder for departementets arbeid med G20.
Råd og anbefalinger
Kjetil Abildsnes fra the European Network on Debt and Development (Eurodad) og Kirkens Nødhjelp fulgte G20-prosessen i fjor og da Norge var gjesteland under Tysklands formannskap i 2017.
- Hvis man først har kommet inn i disse prosessene er det ikke sånn at man bare kan være med når Norge er gjesteland. Så er man først inne i det, kan man engasjere seg videre. Så det å legge litt innsats i å komme inn i det kan være verdt det for å være engasjert selv om Norge ikke er med som offisielt gjesteland neste år, sa han under møtet.
Abildsnes rådet sivilsamfunnet til å jobbe inn mot Norge og engasjere seg mot departement som er aktive og jobber med de feltene man selv er opptatt av. Så er det lurt å koble seg opp på det internasjonale nivået og de internasjonale arbeidsgruppene, og å engasjere seg i globale kampanjer som Jubilee 2025 og Global Call to Action Against Poverty (GCAP), som har G20 som et viktig stoppested, sa han.
- Det er et viktig år for store internasjonale møter så det er naturlig å være aktiv i G20. Spesielt når vi er så heldig å ha Norge på innsiden, avsluttet Abildsnes.
ForUM følger med på arbeidet i G20 og C20 i 2025, og har opprettet en egen e-postliste for informasjon om dette. For mer informasjon, kontakt:
