Det var store forventninger, fra alt fra sivilsamfunnsrepresentanter til statsråder og FNs generalsekretær, om at dette toppmøtet kunne gi fornyet håp og tiltro til FN-prosesser som har vært preget av økende polarisering og manglende måloppnåelse de siste årene.
FNs generalsekretær understreket alvoret i sin åpningstale og oppfordret verdens ledere til å samle seg om «Our Common Agenda» frem mot 2030 for å styrke innsatsen med bærekraftsmålene og for sosial utvikling. Emiren av Qatar fulgte opp med et innlegg som løftet viktige målsetninger og behovet for humanitær tilgang og gjenoppbygging av Gaza.
Salen holdt nok pusten et øyeblikk da Gaza ble nevnt, men det kom ingen umiddelbare, negative reaksjoner på dette innlegget eller at vertslandet selv ikke akkurat er et foregangsland for agendaen for møtet. Dette er noe Amnesty Norge satte søkelyset på i forkant av toppmøtet, hvor de oppfordret Norge til å ta opp kritikkverdige forhold om utnyttelse og brudd på menneskerettighetene.
Det er imidlertid flere land som har mye å svare for når det gjelder manglende oppfølging siden det første toppmøtet ble arrangert i København i 1995 og «The Copenhagen Declaration on Social Development» ble vedtatt. Her er det flere forpliktelser som ikke er oppfylt og som Doha-erklæringen nå skal videreføre med særlig fokus på fattigdomsreduksjon, full sysselsetting, anstendig arbeid og sosial integrering.
Erklæringen ble vedtatt allerede under åpningen 4. november og var fremforhandlet på forhånd for å sikre konsensus. - Verden har aldri trengt samarbeid mer, understreket utviklingsminister Aukrust i sitt første innlegg som leder for den norske delegasjonen.
Med dette bakteppet ble nok Doha-erklæringen det beste kompromisset vi kunne få og samtidig sikre samhold og et lite løft for internasjonalt samarbeid. Den innfrir ikke alle forventningene og mangler sterke forpliktelser, men kan like fullt fungere som et viktig dokument for å styrke sosial utvikling og samle sivilsamfunnet om felles krav for videre oppfølging.
Norsk deltakelse og sivilsamfunnets handlingsrom
Utviklingsminister Aukrust deltok aktivt de to første dagene med flere innlegg og på et side-arrangement om utviklingsfinansiering. For sivilsamfunnet var det viktig å delta på toppmøtet og jobbe for mer ambisiøse målsetninger og mer fremdrift på dette feltet.
Forus, som er et internasjonalt nettverk av sivilsamfunnsplattformer som ForUM i over 69 land, kom med et felles notat i forkant av toppmøtet og har laget en oppsummering der de gjennomgår forventningene og resultatene. Hvordan gjøre forpliktelser om til handling er en hovedutfordring og det pekes også på at sivilsamfunnet ikke var tilstrekkelig involvert hverken i forkant eller under selve toppmøtet. Flere av de store, globale sivilsamfunnsorganisasjonene har ikke vært delaktige i prosessen grunnet andre toppmøter og som følge av bistandskutt.
Sivilsamfunnets trygge handlingsrom, som er under stadig større press ifølge siste rapport fra Civicus, var en av hovedprioritetene for ForUM under toppmøtet. ForUM jobber med meningsfull deltakelse for sivilsamfunnet i alle FN-prosesser vi følger. Denne gangen lykkes vi ikke med å få et møte mellom vårt internasjonale nettverk og utviklingsminister Aukrust om denne tematikken, da hans formelle program og bilaterale møter stadig ble endret. Selv var jeg en del av den norske delegasjonen som representant for sivilsamfunnet og hadde godt selskap av FN-sambandet og LNU sin ungdomsdelegat, som også hadde hver sin plass i delegasjonen.
Det var også sivilsamfunnsrepresentanter i andre delegasjoner og sivilsamfunnet hadde egne sesjoner i hovedprogrammet og side-events på linje med andre aktører. Men det er kommet kritikk om at sivilsamfunnets arrangementer ble lagt langt unna plenumssalen og ble lite besøkt. På det første toppmøtet i København var forhandlingsdelegasjonene og sivilsamfunnet helt adskilt på hver sin arena, så her har det tross en del kritikk skjedd store endringer når det gjelder inkludering.
Veien videre for vår felles agenda
Dette var det tredje i rekken av toppmøter under generalsekretær Guterres’ initiativ «Our Common Agenda» fra 2021. De foregående var Utdanningstoppmøtet i 2022 og Fremtidstoppmøtet med vedtaket av Fremtidspakten i 2024, hvor ForUM også deltok. Dette har vært viktige toppmøter for å styrke arbeidet med bærekraftsmålene og forberede hvordan det skal videreføres etter 2030.
Dette gir håp og viser at det er mulig å få til mye når verden samles om en felles agenda. På den måten var toppmøtet for sosial utvikling et steg i riktig retning og i tråd med forventningene. Nå gjenstår det å mobilisere frem mot 2030 og sørge for et videre løft for internasjonalt samarbeid.
