Stortinget skal i løpet av mai behandle Fondsmeldingen 2025 fra Finansdepartementet, som også omhandler de etiske retningslinjene for Oljefondets investeringer i selskaper hvor det er en uakseptabel risiko for at de medvirker til grove folkerettsbrudd i de palestinske områdene. I den forbindelse inviterte vi til frokostmøte for å diskutere de ulike etiske kravene som politikerne har innført for Oljefondets og private virksomheters investeringer i selskaper med interesser i konfliktområder.

Ifølge den rådgivende uttalelsen fra Den internasjonale domstolen i juli 2024 har alle stater en plikt til å gjøre det de kan for å hindre folkerettsbruddene som skjer i de palestinske områdene. Regjeringen har også kommet med tydelige forventninger til næringslivet om at de ikke må bidra til den ulovlige okkupasjonen eller andre folkerettsbrudd i okkuperte områder i tråd med internasjonale retningslinjer om ansvarlig næringsvirksomhet. Likevel er Oljefondet, ifølge blant annet rapporten fra Don’t Buy into Occupation, investert i selskaper som bidrar til disse folkerettsbruddene.

Norges Bank og Etikkrådet har vært tydelige på at de kun forholder seg til det etiske rammeverket som er vedtatt av politikerne, og ikke folkeretten ellers. Vi ønsket derfor å invitere til en diskusjon om hvorfor Regjeringen har kommet med fraråding til norske selskaper om å unngå handel som bidrar til Israels okkupasjon av de palestinske områdene, som ikke ser ut til å gjelde for Oljefondets investeringer.

Se opptak:

Arrangører: Redd Barna, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Amnesty International Norge, Mellomkirkelig råd, Fagforbundet, HK Norge, Framtiden i våre hender, FO – Fellesorganisasjonen, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Fellesutvalget for Palestina, Etisk handel Norge, Palestinakomiteen i Norge, Aksjonsgruppa for Palestina, Nettverk for Samfunnsansvar 2.0, Forsvar folkeretten, Forum for Utvikling og Miljø og ICJ-Norge.