Ikke overraskende er det stor forskjell mellom rød-grønn og borgerlig side, både når det gjelder bistandsnivå og prioriteringer. Det er samtidig tydelig på de fleste alternative budsjettene at vi lever i en tid med mer krig og konflikt, hvor humanitær bistand er noe de fleste partiene på Stortinget ønsker å øke støtten til.
Rød-grønne prioriteringer
De fleste partiene på rød-grønn side er enige om at bistandsnivået bør økes til én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI), et mål som har preget norsk utviklingspolitikk i flere tiår. Unntaket er Senterpartiet, som i likhet med Arbeiderpartiet legger opp til et bistandsnivå på 0,93 prosent av BNI.
Det kanskje tydeligste fellestrekket mellom de rød-grønne partiene er ønsket om å styrke den humanitære innsatsen. Økt støtte til flyktninger og fordrevne, nødhjelp i konflikt- og kriserammede områder og styrking av FN-organisasjoner som arbeider med humanitære spørsmål går igjen hos samtlige partier.
Det er også bred enighet om betydningen av sivilsamfunn, menneskerettigheter og internasjonalt samarbeid. Samtlige partier ønsker å styrke eller videreutvikle innsatsen på disse områdene, selv om de legger vekt på ulike virkemidler.
Men der SV og Rødt er mer skeptiske til markedsbaserte utviklingsvirkemidler, ønsker Senterpartiet en betydelig styrking av Norfund og Klimainvesteringsfondet. MDG plasserer seg et sted imellom: partiet ønsker å styrke fondet, men er opptatt av at dette ikke skal gå på bekostning av andre utviklingsformål.
SV
SV vil i sitt alternative budsjett øke støtten til humanitær bistand, fredsarbeid og norske freds- og nedrustningsorganisasjoner, og løfter fram internasjonalt samarbeid og folkeretten som viktige svar på en mer urolig verdenssituasjon.
Partiet ønsker at Norge skal ta en mer aktiv rolle i arbeidet for internasjonale skatteregler og styrke innsatsen mot skatteunndragelse og kapitalflukt fra land i sør.
For å finansiere prioriteringene sine foreslår SV blant annet reduksjoner i enkelte Verdensbankordninger, regionale fond, Norfunds risikokapital og deler av jobbskapingsporteføljen.
MDG
MDG ønsker, i likhet med SV, å flytte flyktningutgifter i Norge ut av bistandsbudsjettet. Partiet mener også at klimainvesteringer og deler av Ukraina-støtten som ikke oppfyller bistandskriteriene, ikke bør regnes som bistand.
MDG foreslår mer støtte til FNs høykommissær for flyktninger, UNRWA, humanitær bistand og utdanning i krise- og konfliktområder.
Klima og natur står naturlig nok sentralt. MDG vil øke bevilgningene til klimatilpasning og naturmangfold, samtidig som de foreslår to milliarder kroner ekstra i risikokapital til Klimainvesteringsfondet. Helse er også høyt prioritert, særlig innsats knyttet til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), helsesystemer og helsesikkerhet.
I tillegg ønsker MDG å styrke matsikkerheten og øke støtten til de minst utviklede landene, særlig i Afrika sør for Sahara.
Rødt
Rødt vil øke støtten til nødhjelp, humanitær bistand og FN-organisasjoner som arbeider i konfliktområder, blant annet UNRWA. Rødt ønsker også å styrke FNs arbeid for fred og atomnedrustning.
I likhet med SV ønsker Rødt å kutte i Verdensbankstøtte, samt redusere bidragene inn til regionale fond. Rødt vil finne penger til sine hjertesaker ved å kutte i elitenettverk og byråkrati.
Senterpartiet
Senterpartiet ønsker at Norge skal være en "solidarisk aktør internasjonalt" og fokuserer i sitt alternative budsjett på matsikkerhet, flyktninger, likestilling og kvinnehelse.
Partiet foreslår økte bevilgninger til Verdens matvareprogram (WFP), FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), arbeidet for kvinnehelse gjennom UNFPA og støtte til sivilsamfunn.
Der Senterpartiet skiller seg tydeligst fra de øvrige rød-grønne partiene, er i synet på investeringer som utviklingsverktøy. Partiet ønsker en betydelig styrking av Norfund, både gjennom økt kapital til utviklingsmandatet, Klimainvesteringsfondet og Ukraina-fondet.
På klimasiden legger Senterpartiet særlig vekt på investeringer som gir store utslippsreduksjoner.
Senterpartiet ser investeringer og kapitalmobilisering som en viktig del av løsningen på utviklingsutfordringene. Dette er kanskje den tydeligste politiske forskjellen innad på rød-grønn side.
Senterpartiet vil også kutte i byråkrati for å finansiere sine utviklingstiltak, og har listet opp både Utenriksdepartementet, Norad og Norec som steder hvor de vil ta penger fra.
Blå side
Selv om det er de rødgrønne partiene som forhandler statsbudsjettet, har vi sett på hvordan Høyre og Fremskrittspartiet sine utviklingspolitiske prioriteringer ser ut.
Frp ønsker å skrote 1-prosentmålet, og heller legge seg på linja med å gi 0,7 prosent av BNI til bistand, slik OECD-DAC krever. Dette vil si at Frp ønsker å kutte i bistandsbudsjettet for 2027 med 18 milliarder kroner.
Posten de ønsker å styrke er derimot den samme som har vært gjennomgående felles for rødgrønn side også, nemlig nødhjelp, som de vil styrke med 2,5 milliarder kroner.
Ellers er det voldsomme kutt på flere områder som regionbevilgningene, fred og forsoning, matsikkerhet, sivilt samfunn, samt kutt til FN og andre store bistandsaktører.
Høyre ønsker i likhet med Frp også å kutte i regionbevilgningene og fred og konfliktløsning. I tillegg er nedrustning, næringsutvikling, småskala landbruk, fornybar energi, informasjonsstøtta til sivilsamfunnsorganisasjonene i Norge og Norec ofre for Høyres ostehøvel.
Når det kommer til hva Høyre ønsker å se mer av i budsjettet, er de på linje med Senterpartiet, og ønsker å legge til betydelige summer til klimainvesteringsfondet. Utdanning får også et løft i Høyres alternative budsjett, sammen med bærekraftige hav og marin forsøpling.
