Havmiljøavtalen ble ferdigforhandlet i 2023 etter mange år med diskusjoner og forhandlinger. Den trådte i kraft 17. januar, nøyaktig 120 dager etter at 60 land hadde ratifisert avtalen.
Norge sluttet seg til avtalen i juni i fjor, og per 21. januar 2026 har totalt 83 land gjort det samme.
Avtalen har som mål å bevare og bærekraftig bruke marint biologisk mangfold i havområder utenfor nasjonal jurisdiksjon, og fokuserer på fire hovedområder:
- Tilgang til og fordeling av fordeler fra marine genetiske ressurser: avtalen skal sikre at økonomiske og ikke-økonomiske verdier fra slike ressurser fordeles rettferdig mellom ulike land.
- Etablering av marine verneområder: avtalen gir mulighet til å opprette havreservater i internasjonalt farvann, med mål om å verne minst 30 prosent av havet innen 2030, i tråd med målene i den globale naturavtalen.
- Krav til konsekvensutredninger: avtalen innfører en plikt til å utrede miljømessige konsekvenser av aktiviteter som kan skade det marine livet i internasjonalt farvann.
- Kapasitetsbygging og teknologioverføring: avtalen stiller krav om deling av informasjon og forskningsresultater utført på det åpne hav for å tilrettelegge for samarbeid og deltakelse mellom land.
Hvorfor trengs havmiljøavtalen?
Det åpne havet har i lang tid vært styrt av et lappeteppe av ulike ordninger, men uten et samlet juridisk rammeverk som tar utgangspunkt i naturens tålegrenser. Presset for å få på plass felles spilleregler for hvordan ta vare på naturen i havet har økt raskt gjennom overfiske, forurensning, klimaendringer og nye aktiviteter som gruvedrift på havbunnen, med mer.
Havmiljøavtalen skal bidra til å håndtere disse utfordringene. Avtalen gir verdenssamfunnet et rettslig bindene rammeverk for å bevare og bærekraftig forvalte naturen i et område som dekker rundt 61 prosent av verdens hav og rundt 43 prosent av jordas overflate.
– I en tid der nye og potensielt svært skadelige aktiviteter i havet skyter fart, senest illustrert ved Japans nylige dyphavstester for mineralutvinning, markerer havmiljøavtalen et kraftfullt skifte. Det åpne havet er ikke lenger et lovtomt rom, sier Teshome Hunduma Mulesa, seniorrådgiver natur og bærekraftige matsystemer i Forum for utvikling og miljø.
Hva skjer nå?
At avtalen nå har tredd i kraft markerer starten på en ny fase: implementering. Nå skal styringsorganer etableres, prosedyrer utvikles, områder som bør vernes identifiseres, konsekvensutredninger som følger felles standarder sikres, og finansiering som står i forhold til ambisjonene komme på plass.
Forberedelsene til det første møtet med partene (Conference of the parties, COP1) er i gang og forventes å finne sted i tidlig 2027. Belgia har samtidig meldt seg som vertskap for sekretariatet til avtalen.
Forum for utvikling og miljø og flere medlemsorganisasjoner har jobbet aktivt for en ambisiøs havmiljøavtale og for at Norge skal bidra til en sterk og rettferdig gjennomføring av avtalen.
– Vi forventer nå at regjeringen følger opp avtalen med tydelig politisk lederskap og en høy ambisjon i gjennomføringen, både nasjonalt og internasjonalt. Norges innsats må bidra til konkrete marine verneområder i det åpne hav, solide miljøkonsekvensutredninger og en rettferdig fordeling av fordeler fra marine genetiske ressurser, sier Teshome.
