Vi har snakket med Matilde Angeltveit, seniorrådgiver i Redd Barna og Inga Fritzen Buan, seniorrådgiver i WWF Verdens Naturfond, som deltok på de årlige klimaforhandlingene i Bonn.

Hva sitter du igjen med som det viktigste utfallet av forhandlingene i Bonn?

Matilde: Klimafinansiering er fortsatt en nøkkelsak på forhandlingene for utviklingsland, og fortsetter å være en stein i skoen for framgang i forhandlingene så lenge rike land ikke leverer mer. På tross av at det allerede prates om finansiering i andre spor, ber mange land om at dette settes på agendaen som et nytt punkt til COP31. Vi vet at finansiering er nøkkelen for implementering av klimamålene både på utslippskutt, klimatilpasning og tap og skade, og når klimafinansieringen globalt sett reduseres heller enn øker, ber utviklingsland om at samtalen skal få større plass i forhandlingene.

Samtidig er det viktig for oss i Redd Barna at barns rettigheter og sårbarheter løftes tydeligere fram i forhandlingene. Dette har ikke en formell plass i dag, selv om mange land anerkjenner at det er viktig. Vi vet for eksempel at barn er fysiologisk mer sårbare for ekstremvær og økte temperaturer. Vi vet også at et barn født i 2020 er 6,8× mer utsatt for hetebølger, 2,6× mer utsatt for flom, og har 2,8× større sannsynlighet for å bli utsatt for avlingssvikt enn deres besteforeldre født i 1960. Derfor er klimakrisa også en barnerettighetskrise.

Inga: Situasjonen er alvorlig, men det er også ting som går bra. Det er ingen reell uenighet blant land om hva som må gjøres, om at vi må kutte utslipp og tilpasse oss de klimakonsekvensene vi ikke lenger kan unngå. Men det er ikke enighet om hvem som skal gjøre hvor mye, hvem som skal betale, hvor raskt det skal skje – og alle passer først og fremst sine egne interesser.

Men klimakampen er mer enn formelle forhandlinger og avtaler, og det kommer mange andre gode initiativ fra enkeltland og grupper av land. Jeg sitter igjen med en følelse av at vi må takle problemer fra stadig flere retninger, ta i bruk mer verktøy og lage nye allianser.

Hva blir de viktigste sakene på klimatoppmøtet (COP31) i høst?

Matilde: Endelig snakker verdens land åpent sammen om utfasing av ikke bare forbruket av fossil energi, men også om utfasing av produksjon. Det er helt sentralt, og Norge må ta inn over seg denne internasjonale utviklingen. Jeg forventer at dette også blir viktig på COP31.

Inga: De store temaene blir energiomstilling og klimafinansering.

Energiomstilling blir det temaet vi kommer til å høre mest om i media. Ikke bare er utslipp fra brenning av fossil energi hovedårsaken til klimakrisa og dessuten noe som fører til konflikt og urett over hele verden, men vi har gode alternativer, som er bedre for planeten, naturen og helsa vår. Vi skal bruke COP31 til å holde søkelyset på behovet for omstilling vekk fra fossil energi og over på mer fornybar. Dette er noe alle skjønner, og som mange land etter hvert støtter eksplisitt. Rike land må lede an, de har alt å tjene på det, og de må også støtte omstillingen i fattigere land.

Samtidig fortsetter verdens ledere å prioritere kortsiktige økonomiske og geopolitiske hensyn foran langsiktig klimahandling. De pengene vi ber om til klimafinansiering er småtteri sammenligna med verdens militærbudsjetter.

Hvordan vil din organisasjon bidra til å løfte disse spørsmålene fram mot klimatoppmøtet?

Matilde: Redd Barna deltar på klimatoppmøtet og vil løfte global klimarettferdighet og barns rettigheter både i kontakt med norske myndigheter, og i kontakt med andre lands forhandlere og politikere.

Inga: Vi skal være med å løfte fram Brasils to veikart, det ene for omstilling vekk fra fossil energi og det andre for bevaring av skog, når de kommer i høst. Ellers skal vi fortsette å løfte fram vitenskapsbaserte løsninger og tydeliggjøre behovet for en rask og rettferdig omstilling bort fra fossil energi. Vi skal vise hvordan en slik omstilling kan sikre natur, arbeidsplasser og stabilitet – i en verden der energikriser og konflikter i økende grad henger sammen med fossil avhengighet.

Men la meg legge til: Ingenting som skjer på COP31 betyr noe om det ikke følges opp hjemme. Klima-COPen er en årlig konferanse hvor klimasaken er i høysetet, mens jobben gjøres hele året over hele verden.