Reformprosessen, kjent som FN80, ble lansert i 2025 i forbindelse med organisasjonens 80-årsjubileum.

– Bakgrunnen for reformen er todelt: For det første står verden i en geopolitisk brytningstid, preget av økende stormaktsrivalisering og svekket tillit til multilateralt samarbeid. For det andre er FN inne i en alvorlig finansieringskrise, blant annet som følge av reduserte bidrag fra store givere, sier Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet.

– FN80 handler derfor både om en teknisk reform, men også om å sikre at FN fortsatt er relevant som globalt samarbeidsorgan. Generalsekretær Guterres’ ambisjon er å gjøre organisasjonen mer effektiv, mer handlekraftig og bedre rustet til å håndtere komplekse kriser – fra krig og klima til ulikhet og migrasjon, sier hun.

Tre arbeidsspor

Bu forklarer hvordan arbeidet med FN80 er delt inn i tre hovedspor, som alle skal gi konkrete resultater:

1. Å finne raskere og billigere måter å jobbe på innen dagens strukturer, redusere byråkrati, kutte dobbeltarbeid og bruke ressurser smartere.
2. En systematisk gjennomgang av alle oppgaver (mandater) FN har fått av medlemslandene, for å rydde opp i overlapp, foreldede mål og manglende sammenheng mellom oppgaver og ressurser.
3. Å vurdere om deler av FN bør slås sammen, omorganiseres eller samarbeide tetter, slik at FN som system blir mer samordnet og slagkraftig.

Det overordnede målet er at reformen skal bidra til et FN som leverer bedre i praksis.

– FN80 er nå inne i en implementeringsfase, selv om fremgangen varierer innad i og mellom de tre arbeidssporene. Noen endringer er allerede iverksatt administrativt, mens de mest politisk sensitive spørsmålene diskuteres fortsatt , sier hun.

Status på arbeidet

Så langt er tiltak knyttet til kostnadskutt, administrative samordninger og bemanning delvis innarbeidet i reviderte budsjettanslag for 2026. FN-generalsekretærens sekretariat har også startet å samle støttefunksjoner som HR, IT og økonomi, redusert stillinger i enkelte avdelinger, sentralisering og digitalisering. Flere stillinger er flyttet fra New York og Genève til rimeligere byer for å spare penger.

– Dette skjer hovedsakelig innen generalsekretærens fullmakter, og krever derfor mindre formell godkjenning fra Generalforsamlingen, sier Bu.

Også rapporten "Mandate Implementation Review" er ferdigstilt og lagt frem. Rapporten foreslår systematiske forbedringer i hvordan mandater formuleres, gjennomføres og evalueres, for å forhindre overlapp mellom fremtidige mandater.

– Medlemslandene diskuterer nå anbefalingene i egne prosesser i FNs generalforsamling og arbeidet med å gjennomgå allerede vedtatte mandater er i gang.

Generalsekretærens rapport “Shifting Paradigms: United to Deliver” ligger til grunn for arbeidet i det siste arbeidssporet, forklarer Bu.

Her jobbes det gjennom 31 arbeidspakker, blant annet rundt sammenslåing av organisasjoner som FNs befolkningsfond (UNFPA) og FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women), og en reorganisering på bakken i hvert land, mens landkoordinatorene får en styrket rolle.

Norge som pådriver

Norge er blant landene som aktivt støtter reformprosessen, både politisk og finansielt.

– Som et lite land, en stabil giver til FN-systemet og en tydelig støttespiller for multilateralt samarbeid, har Norge også en interesse i at systemet fungerer godt, sier Bu.

Norge deltar blant annet i en tverregional gruppe land som arbeider for å utvikle kompromisser og fremme reformforslag. I tillegg har Norge vært tydelig på behovet for et mer effektivt FN, med klarere prioriteringer og bedre ressursbruk.

– To viktige roller Norge har er å fungere som brobygger i et polarisert politisk klima globalt, og å være en prinsipiell støttespiller for FNs normative arbeid med menneskerettigheter, sier hun videre.

Et styrket FN

For FN-sambandet er det avgjørende at reformen ikke bare handler om effektivisering, men også om å styrke FNs legitimitet og evne til å levere på sitt mandat.

– Det innebærer blant annet å bevare FNs rolle som en universell arena der alle land er representert, sikre at menneskerettigheter, utvikling og fred fortsatt står i sentrum, og fremme inkludering, særlig av sivilsamfunn og unge, sier Bu.

– Samtidig er det viktig for oss å bidra til en opplyst offentlig debatt om FN i Norge. FN80 er en anledning til å diskutere hvilket FN vi ønsker oss fremover, og hvorfor internasjonalt samarbeid fortsatt er avgjørende i møte med globale utfordringer, avslutter hun.