Attac, Spire, Miljøagentene, Changemaker, Afghanistankomiteen, Naturvernforbundet, Fellesrådet for Afrika, Støttekomiteen for Vest-Sahara, Norges Kristne Råd, FOKUS og Utviklingsfondet er blant organisasjonene som er sikret støtte i ett år, etter å ha fått avslag på Norads informasjonsstøtteordning.

– Dette er en viktig seier for organisasjonene som ikke fikk nye femårige informasjonsavtaler med Norad. Informasjonsarbeid bidrar til kunnskap, debatt og engasjement om globale spørsmål, og er en viktig del av et levende demokrati, sier Gina Ekholt, generalsekretær i ForUM.

Den ettårige støtten på totalt 16 millioner kroner ble kjempet fram av SV og budsjettpartnerne under forhandlingene om revidert statsbudsjett for 2026. Partene kom til enighet søndag 7. juni.

Under en feiring på Stortinget understreket SV-politiker Marthe Hammer hvor viktig sivilsamfunnet er: – Sivilsamfunn som sier ifra når urett begås i Norge og i verden er viktigere enn noen gang.

ForUM er svært glade for at organisasjonene får videreført sitt arbeid, men Ekholt peker på at dette ikke er en langsiktig løsning.

– Organisasjonene trenger forutsigbarhet for å kunne planlegge og bygge kompetanse over tid. Det er fortsatt behov for en bred diskusjon rundt hvordan staten kan sikre et sterkt og uavhengig sivilsamfunn som bidrar til kunnskap og engasjement i internasjonale spørsmål, sier hun.

Norge nest største mottaker av bistand

I midten av mai la regjeringen fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Forslaget inkluderte et kutt i bistandsbudsjettet på 655 millioner kroner, hovedsakelig for å dekke flyktningkostnader i Norge.

Etter budsjettforhandlingene ble rundt 100 millioner kroner tilbakeført, men store deler av omprioriteringene består.

– Det er bra at Norge tar imot flyktninger. Men vi mener det er feil å finansiere dette gjennom kutt i bistand til mennesker som lever i fattigdom, konflikt og krise andre steder i verden, sier Ekholt.

Hun viser til at det i årets budsjett brukes mer enn tre milliarder bistandskroner på flyktningutgifter i Norge. Det gjør Norge til den nest største mottakeren av norsk bistand, etter Ukraina.

Tidligere i år lanserte regjeringen Prosjekt Vendepunkt for å fornye norsk utviklingspolitikk. Under lanseringen sa statsminister Jonas Gahr Støre at «de som lider mest i krig og mest i fattigdom og mest i en klimakrise, det er kvinner, de sårbare og barna».

ForUM håper regjeringen tar med seg dette perspektivet i det videre arbeidet med prosjektet, som skal munne ut i en stortingsmelding våren 2027.

– Vi trenger en utviklingspolitikk som styrker internasjonal solidaritet, ikke en politikk som setter sårbare grupper opp mot hverandre. Derfor håper vi regjeringen på sikt flytter utgiftene til flyktningmottak i Norge ut av bistandsbudsjettet, sier Ekholt.

- Et løftebrudd

Redd Barna og WWF Verdens naturfond er skuffet over budsjettenigheten.

«Det er et trist budsjett for barna i verden som er rammet av krig, konflikt og ulikhet. Vi er skuffet over at budsjettpartnerne fortsatt kutter over 500 millioner i bistand i en tid hvor antall barn som lever i krig og konflikt øker og ulikheten aldri har vært større», skriver Henriette Westhrin, generalsekretær i Redd Barna på LinkedIn.

Westhrin forteller Panorama at hun er særlig skuffet over at kuttene i utdanningsbistanden (-80 millioner kroner), likestillingsbistanden (-40 millioner kroner) og regionale bevilgninger (-150 millioner kroner) ikke ble omgjort som følge av budsjettforhandlingene.

Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, sier de er glade for at det foreslåtte kuttet i arbeidet mot plastforurensning og marin forsøpling i utviklingsland reverseres. Likevel er de ikke fornøyde med Arbeiderpartiets innsats.

– Dette er et løftebrudd fra Arbeiderpartiet, sier Andaur, også til Panorama.