Klimatoppmøtet: – Et veldig skuffende resultat

Det ble ikke enighet blant landene om slutterklæringen på COP31. Foto: Juni Haugan Holden

Klimatoppmøtet: – Et veldig skuffende resultat

Etter nesten to døgn på overtid klarte ikke landene å bli enige om årets slutterklæring. Klimatoppmøtet i Antalya endte dermed uten framgang på flere sentrale spor. Sivilsamfunnsorganisasjoner er skuffet over utfallet.

Forslaget til slutterklæring for det 31. klimatoppmøtet møtte motstand fra flere land under det avsluttende plenumsmøtet søndag morgen. 

Teksten inneholdt ikke språk om omstilling bort fra fossil energi, til tross for at en rekke parter på tvers av industrialiserte og utviklingsland hadde presset på for å få dette inn.

Mange lavtliggende øystater, samt EU, Norge og Panama var blant partene som avviste forslaget, fordi teksten ikke i tilstrekkelig grad inkluderte språk om behovet for raskere utslippskutt og omstilling bort fra fossil energi for å holde den globale oppvarmingen innenfor 1,5 grader.

– Et veldig skuffende resultat i en tid der vi trenger raske utslippskutt og en rettferdig omstilling bort fra fossil energi mer enn noen gang. Verden er i ferd med å overskride 1,5-gradersmålet og klimaendringene herjer rundt oss. Dette utfallet gjør det enda viktigere at Norge følger opp hjemme. Det innebærer stans i leting etter ny olje og gass i Arktis og en troverdig plan for klimakutt og omstilling bort fra fossile brensler, sier Rikke Agerup, fagrådgiver i Naturvernforbundet.
 

Manglende framgang på klimafinansiering

Et sentralt spørsmål under årets forhandlinger har vært hvordan landene skal følge opp vedtaket fra COP30 om å tredoble finansieringen til klimatilpasning.

I forslaget til årets slutterklæring la opp til en prosess for dette arbeidet, men siden landene ikke kom til enighet om erklæringen, ble heller ikke denne oppfølgingen vedtatt.

– COP31 har fullstendig sviktet menneskene som rammes hardest av klimaendringene. For milliarder av mennesker handler det om å berge deres livsgrunnlag og liv. Motstand fra rike land om å forplikte seg til et referansenivå og tallfeste målet for finansiering til klimatilpasning har preget forhandlingene, og ført til sterke reaksjoner fra særlig utviklingsland som nå må vente minst et år til før vedtaket om å tredoble støtten til klimatilpasning kan settes ut i handling, sier Elin Cecilie Ranum, leder for policy i Utviklingsfondet.
 

Uenighet om byrdefordeling

Også spørsmålet om byrdefordeling mellom landene og hvem som skal bidra med finansiering til utslippskutt, klimatilpasning og tap og skade, har det vært tøffe forhandlinger om i år.

Under Parisavtalens artikkel 9.1 skal utviklede land bidra med finansiering til utviklingsland, både med offentlige og private midler. Likevel la verken Norge eller EU-landene nye penger på bordet under årets klimatoppmøte. 

– Det er utrolig at Norge fortsatt nekter å innrømme sitt historiske ansvar for klimakrisen. Norge har skapt enorme verdier på fossil energi, mens mennesker verden over betaler prisen gjennom tørke, flom og tap av livsgrunnlag. Det er ikke bare uansvarlig. Det er en bevisst beslutning om å la andre betale prisen for vår rikdom, sier Aurora Wibe Limkjær, 1.Nestleder i Changemaker. 
 

Flere land lanserer veikart for omstilling bort fra fossil energi

Selv om klimatoppmøtet endte uten en slutterklæring, har arbeidet med nasjonale veikart for omstilling bort fra fossil energi fått økt oppmerksomhet under COP31. 

På COP28 i 2023 ble verdens land enige om å omstille seg bort fra fossile energikilder. På COP30 i fjor sluttet over 80 land, inkludert Norge, seg til behovet for at enkeltland utvikler veikart for denne omstillingen.

I forkant av og under COP31 har flere land, blant annet Brasil, Danmark og Finland, frivillig lagt fram veikart for hvordan de skal omstille seg bort fra fossil energi.

– Selv om et lite mindretall gjør sitt for å stoppe fremdriften, er det en stor majoritet som nå vil gå videre med å fase ut fossil energi. Den viljestyrken må landene nå ta med seg hjem, og vise i praksis at omstillingen er i gang. For Norge betyr det å sette en endelig grense for fossil ekspansjon, med en letestans i Arktis, sier Susanne Skaar Waage, leder for fossil utfasing i WWF Verdens naturfond. 

– Norsk olje og gass skaper enorme klimagassutslipp i utlandet. Det er det landene som har bidratt aller minst til klimakrisa som betaler prisen for. Hvis vi skal nå klimamålene er vi nødt til å stanse oljeletinga, og få på plass et veikart for hvordan vi skal fase ut olje- og gassproduksjonen vår, sier Thea Birgitte Erfjord, leder i Spire. 

– Norge gjør rett i å si nei til en tekst som setter høye mål for karbonfangst, men som ikke nevner fossil energi. Men vi må være ærlige. Det hjelper lite å kutte utslipp hjemme hvis vi fortsetter å pumpe opp og eksportere olje og gass. Vi trenger internasjonale avtaler og veikart som tar tak i selve produksjonen, sier Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver i Forum for utvikling og miljø.
 

– Går baklengs

Ved å unnlate å vedta en sterk slutterklæring ble partene i Antalya heller ikke enige om de nødvendige tiltakene for å stanse og reversere avskoging og skogødeleggelse innen 2030.

– En av årets viktigste klimanyheter var den rekordlave avskogingen i Brasil. COP31 klarte ikke anerkjenne viktigheten av dette og av skogbeskyttelse som et sentralt klimatiltak. I Glasgow ble majoriteten av verdens land enige om å stanse avskoging innen 2030, men nå går vi baklengs. Med bare tre år igjen haster det å gå fra løfter til handling, sier Anders Haug Larsen, direktør for internasjonal påvirkning i Regnskogfondet.  

Han mener at land og sivilsamfunn snarest må løfte frem tidligere skogforpliktelser og veikartet mot nullavskoging som Brasil lanserte under COP31 og sikre at dette får en sentral plass på agendaen for COP32 i Addis Abeba.  

– Vi må jobbe hardt for økt finansiering, og for å få nye verktøy på plass, som Tropical Forest Forever Facility (TFFF), slik at vi både kan stanse ødeleggelse av skog, og beskytte den som fortsatt står, sier Haug Larsen.  
 

Bilde av Lillian Bredal Eriksen

Lillian Bredal Eriksen

Seniorrådgiver
Kontaktperson for: klima
+47 469 69 033
Bilde av Juni Haugan Holden

Juni Haugan Holden

Rådgiver
+47 974 84 814

Slutterklæringer på COP

Slutterklæringer gir en samlet politisk retning og uttrykker landenes felles ambisjoner. Men slike erklæringer er ikke et formelt krav for at klimatoppmøtet skal kunne avsluttes eller at andre beslutninger skal kunne vedtas.

Det har først blitt vanlig å vedta slike erklæringer de siste årene, særlig etter COP26 i Glasgow i 2021. Før det ble de fleste klimatoppmøtene blitt avsluttet uten slutterklæring.

Før toppmøtet uttrykte Tyrkia og Australia, som delte vertskapet for COP31, et ønske om en slutterklæring. Slik gikk det ikke.