Det kom fram under en stortingshøring tirsdag 5. mai. Høringen handlet om Meld. St. 7 (2025–2026) Statens pensjonsfond 2026, som ble lagt fram for Stortinget i mars. Meldingen tar opp hvordan Statens Pensjonsfond Utland, ofte kalt Oljefondet, skal forvaltes framover, økonomisk og etisk.
Forum for utvikling og miljø (ForUM) og flere andre sivilsamfunnsorganisasjoner mener meldingen ikke gir gode nok svar på hvordan fondet skal håndtere risiko for menneskerettighetsbrudd, krig og alvorlig miljøskade.
Organisasjonene som deltok på høringen var Amnesty International Norge, Changemaker, Debt Justice Norge, Fagforbundet, Fellesutvalget for Palestina, FORUT, Framtiden i våre hender, ICAN Norge, Palestinakomiteen, Grandmothers Against Genocide, Redd Barna, Regnskogfondet, Spire og ForUM.
Les organisasjonenes innspill til høringen her.
Krig og okkupasjon gjør saken mer akutt
Debatten om Oljefondets ansvarlige investeringer har blitt mer aktuell den siste tiden, spesielt etter avsløringer og kritikk av fondets investeringer i selskaper med tilknytning til Israels okkupasjon og krigen i Gaza.
I november 2025 ba Stortinget regjeringen sikre «styrket aktsomhet og raskere reaksjon» i situasjoner hvor fondets investeringer endrer seg raskt, for eksempel ved krig eller alvorlige folkerettsbrudd.
ForUM mener dette ikke er fulgt godt nok opp i Oljefondsmeldingen som kom i mars. Det er uklart hva «raskere reaksjon» betyr i praksis, hvor raskt fondet skal handle og hvilke verktøy Norges Bank kan bruke.
Under høringen, ba ForUM konkret om:
- Konkrete definisjoner av hva «raskere reaksjoner» innebærer, inkludert tidsfrister for vurdering og handling.
- Tydelige og offentlige prosedyrer for håndtering av krig, væpnet konflikt og alvorlige folkeretts- og menneskerettighetsbrudd.
- Reelt handlingsrom for nedsalg og uttrekk, i tråd med Stortingets vedtak og Norges internasjonale forpliktelser.
Bekymret for at Etikkrådets rolle er svekket
Etikkrådet er et uavhengig råd som vurderer om investeringer i enkelte selskaper er i strid med Oljefondets etiske retningslinjer.
Etikkrådet har altså en viktig rolle i å vurdere om selskaper bør utelukkes fra Oljefondet, for eksempel på grunn av grove menneskerettighetsbrudd, korrupsjon, alvorlig miljøskade eller produksjon av våpen.
Men i november i fjor ble deler av Etikkrådets arbeid med observasjon og utelukkelse satt i bero, mens regjeringen gjennomgår det etiske rammeverket for Oljefondet inntil et nytt etisk rammeverk er på plass.
Organisasjonene uttrykte under høringen stor bekymring for at arbeidet med observasjon og utelukkelse av selskaper er satt på pause. Dette fordi fondet nå har mistet muligheten til å raskt trekke seg ut av selskaper som bidrar til brudd på menneskerettighetene eller folkeretten.
– Nordic Bank Investment Management (NBIM) har ikke fått verktøyene de trenger for å kunne sørge for å håndtere selskaper som bryter med folkeretten, så det vi ser i praksis, er et fond uten muligheter til å reagere på etiske normbrudd, sier Marte Mørk, seniorrådgiver i ForUM.
NBIM er organisasjonen som forvalter Oljefondet. NBIM er en del av Norges Bank og underlagt bankens styrende organer.
Les også: Hele NBIMs ansvarlighetspraksis må gjennomgås
For lite åpenhet
Manglende åpenhet rundt prosessen med endringene i Etikkrådet og opprettelsen av mandatet for å lage nye etiske retningslinjer ble også kritisert av organisasjonene. Spesielt at endringene ble gjort uten en god offentlig begrunnelse og uten en åpen høring i forkant.
– Norsk sivilsamfunn kan gi så mange innspill vi vil og orker til utvalget som nå ser på om det skal lages nye etiske retningslinjer for Oljefondet, men når mandatet i utgangspunktet ikke er hverken bredt nok eller godt nok, så hjelper det lite. Gjedrem-utvalget er først og fremst bundet av mandatet de fikk av Finansdepartementet, sier Mørk.
Organisasjonene understrekte under høringen at Oljefondet ikke bare kan styres etter størst mulig avkastning. Fondet må også ha regler som hindrer at norske sparepenger bidrar til menneskerettighetsbrudd, okkupasjon, krig, atomvåpen eller alvorlig klimaskadelig virksomhet.
