Onsdag 7. oktober la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2027.

Under 1 krone per 100-lapp til bistand

Regjeringen foreslår et samlet bistandsbudsjett på 57,6 milliarder kroner i 2027. Det tilsvarer 0,93 prosent av anslått bruttonasjonal inntekt (BNI).

Den største prioriteringen er fortsatt Ukraina (26 prosent av bistandsbudsjettet), etterfulgt av utgifter til flyktninger i Norge (4,5 prosent av budsjettet).

— Det er bra at bistandsbudsjettet øker med én milliard, men det er vanskelig å forstå hvorfor regjeringen legger seg helt nede på 0,93 prosent. Norge blir rikere, både Oljefondet og økonomien vokser. Dette er ikke et kutt vi er tvunget til å gjøre, det er en politisk prioritering, sier Gina Ekholt, generalsekretær i Forum for utvikling og miljø (ForUM).

— Norge skal selvfølgelig ta godt imot mennesker som flykter hit. Men det er vanskelig å forsvare at 2,6 milliarder bistandskroner skal brukes i Norge. Det betyr at mennesker på flukt her hjemme settes opp mot mennesker som trenger nødhjelp, helse og utdanning andre steder. OECD-reglene tvinger oss ikke til å gjøre det slik. Et av verdens rikeste land har råd til begge deler, fortsetter hun.

Internasjonal bistand i krise

Statsbudsjettet for 2027 kommer samtidig som den internasjonale bistanden faller. OECD anslår at global bistand gikk ned med 23,3 prosent i 2025, det største fallet som er registrert. OECD forventer ytterligere nedgang i 2026, samtidig som bistanden til de minst utviklede landene og Afrika sør for Sahara ventes å bli særlig hardt rammet.

— Internasjonal bistand i dyp krise. USA og flere europeiske land kutter, og behovene øker. Da burde Norge gjøre mer, ikke mindre. Vi har råd, og vi har lovet én prosent. Av hver hundrelapp Norge tjener, har vi sagt at én krone skal gå til kampen mot fattigdom, sult og globale kriser. Hvorfor skal vi plutselig beholde sju øre mer selv?, sier Ekholt.

Norge var i 2025 landet i OECDs utviklingskomité som ga mest bistand målt som andel av BNI, med 1,03 prosent. Bistandsbudsjettet omfatter både midler over Utenriksdepartementets budsjett og bistandsmidler som ligger under andre departementer.

Nytt klimafinansieringsmål

Regjeringen foreslår videre et nytt mål om 30 milliarder kroner i årlig norsk klimafinansiering innen 2035. Dette erstatter det tidligere målet fra 2021 om å doble årlig norsk klimafinansiering til 14 milliarder kroner senest i 2026.

I budsjettforslaget foreslås det i alt nesten 11,5 milliarder kroner innunder ulike ordninger:

• Inntil 3,2 milliarder kroner til Det grønne klimafondet (GCF)
• 1,7 milliarder til Klimainvesteringsfondet, som ligger under Norfund
• 3,93 milliarder til klima- og skoginitiativet
• 500 millioner til internasjonalt klimasamarbeid innunder Parisavtalens artikkel 6

Regjeringen foreslår videre at den totale rammen for klimakvoter øker fra 15 milliarder kroner til 26,1 milliarder kroner.

— I 2025 rapporterte Norge 30,3 milliarder kroner i klimafinansiering. Det vil si at det nye målet ikke er spesielt ambisiøst og ikke i tråd med Norges del av det globale klimaansvar. Innretningen på målet blir viktig, og vi trenger en tydelig opptrappingsplan og egne delmål for utslippskutt, klimatilpasning og tap og skade, sier sier Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver i ForUM.

Regjeringen skriver at Klimainvesteringsfondet (KIF) er det viktigste virkemiddelet for å nå det nye norske klimafinansieringsmålet.

— Klimafinansiering kan ikke først og fremst baseres på investeringer. Det er særlig vanskelig å mobilisere private penger til klimatilpasning og tap og skade, og her mangler budsjettet tydelige satsinger. Klimafinansiering til de minst utviklede landene bør i hovedsak gis som støtte, mens investeringer kan spille en viktig rolle i utslippskutt og utvikling, fortsetter Bredal Eriksen.

Sivilsamfunnsstøtte

Regjeringen foreslår det 2,57 milliarder kroner til sivilt samfunn, det samme som for 2026.

Støtten går til norske og internasjonale organisasjoner som samarbeider med lokale partnere, og en andel går også direkte til organisasjoner i det globale sør.

— Disse organisasjonene er en viktig leverandør av tjenester til mennesker myndighetene ikke når eller proriterer, men har også en helt avgjørende rolle i å forsvare demokrati og menneskerettigheter, spesielt når autoritære krefter vinner fram. Her hjemme fungerer organisasjonene som viktige bidragsytere til norsk utviklingspolitikk, og holder norske myndigheter ansvarlige for politikken de fører, sier Aron Halfen, seniorrådgiver i ForUM.

— Når bevilgningen står stille, betyr det i praksis en nedgang på grunn av prisveksten. Det er særlig uheldig nå, når sivilsamfunnet er under press i stadig flere land og flere store giverland samtidig kutter støtten.

Fred og forsoning

Samtidig legger regjeringen fram et kutt på 45 millioner kroner i bidraget til fred og forsoningsarbeid.

— I en verden med flere kriger og konflikter er det vanskelig å forstå at vi kutter i arbeidet for å forebygge og løse dem. Fredsarbeid krever langsiktighet, lokalkunnskap og relasjoner som bygges over mange år. Dette er også et område hvor Norge har opparbeidet seg viktig kompetanse og troverdighet internasjonalt. Kuttet rammer både norsk fredsbevegelse og lokale aktører som arbeider med konfliktforebygging, dialog og fredsbygging. Det er langt billigere å forebygge konflikt enn å håndtere konsekvensene når krig først bryter ut, sier Halfen.

Matsikkerhet

Det foreslås 1,378 milliarder kroner til matsikkerhet, fisk og landbruk i 2027. Det er 50 millioner kroner mindre enn i saldert budsjett for 2026. Samtidig videreføres regjeringens satsing på klimarobust lokal matproduksjon, lokale verdikjeder og bærekraftig fiskeri- og havforvaltning.

— Det er positivt at matsikkerhet fortsatt er en tydelig prioritering, men når bevilgningen samtidig kuttes, blir det mindre økonomisk handlingsrom for å styrke lokal matproduksjon og gjøre matsystemene mer robuste mot klimaendringer. Matsikkerhet, klimatilpasning og natur må ses i sammenheng, sier Teshome Hunduma Mulesa, seniorrådgiver i ForUM.

Natur og miljø

Regjeringen foreslår videre å redusere bevilgningen til klima, miljø og hav i bistandsbudsjettet med 300 millioner kroner i 2027 - fra 1,776 til 1,476 milliarder kroner. Samtidig reduseres flere av de direkte virkemidlene for naturvern og naturrestaurering, mens det settes av mer penger til naturdata og naturregnskap.

— Det er bra at regjeringen styrker kunnskapen om naturen gjennom naturregnskap og bedre naturdata. Men kunnskap må følges av handling. Når bevilgningene til vern, restaurering og klima- og naturinnsats samtidig går ned, blir det vanskeligere å øke tempoet i gjennomføringen av den globale naturavtalen, sier Teshome.

Han viser til at Norge gjennom naturavtalen har forpliktet seg til å bidra til økt mobilisering av ressurser, inkludert internasjonal naturfinansiering til utviklingsland innen 2030.

— Da er det underlig at bevilgninger til både verdens største miljøfond, Global Environment Facility (GEF), og Klima- og skoginitiativet ligger fast på omtrent samme nivå som tidligere. Det er et stort behov for å trappe opp innsatsen, sier Teshome.