Nasjonale utslippskutt alene kan ikke oppfylle Norges klimaansvar

Lansering av rapporten «Norway’s Fair Share», mandag 4. mai. Foto: Nina Krizan/Forum for utvikling og miljø.

Nasjonale utslippskutt alene kan ikke oppfylle Norges klimaansvar

Norge kan ikke oppfylle sitt rettferdige klimaansvar kun gjennom utslippskutt hjemme, og må i tillegg bidra med betydelige beløp til tiltak mot klimaendringer i andre land.

Det er blant funnene i rapporten «Norway’s Fair Share», som ble lansert i dag. Rapporten er utarbeidet av Climate Equity Reference Project på oppdrag fra Kirkens Nødhjelp, Regnskogfondet, Redd Barna, Changemaker og Forum for utvikling og miljø.

«Norway’s Fair Share» vurderer hva som er Norges rettferdige andel av den globale klimainnsatsen fram mot 2035. Vurderingen bygger på et rammeverk som beregner hvor mye hvert land bør bidra med for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, basert på prinsipper for rettferdig fordeling av ansvar og innsats i internasjonale klimaavtaler.

Funnene viser at dagens innsats er langt fra tilstrekkelig for å bidra til å nå 1,5-gradersmålet, og slår fast at Norge har et betydelig klimaansvar, til tross for en liten befolkning. Det skyldes vår store økonomiske kapasitet og høye utslipp over tid.

En femdobling av klimafinansiering

– Vår oljerikdom har vokst med renters rente. Det har også klimautfordringene i de minst utviklede landene. Når de som har minst ansvar for klimakrisen rammes hardest, må Norge ta sin rettmessige del. Våre beregninger over mange år viser at Norge da om lag må femdoble sin klimafinansiering de neste ti årene, sier Anne-Cecilie Kaltenborn, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

– Hetebølger, flom, tørke, vann- og matmangel går alltid hardest ut over barna, noe som gjør klimakrisen til en barnerettighetskrise. Norge har lovet å bidra til Parisavtalens 1.5 gradersmål, og denne rapporten viser at det innebærer en drastisk økning i klimafinansiering til utviklingsland. For å komme et stykke på vei til dette, foreslår vi et årlig uttak på 0,25% av oljefondet til klimafinansiering, sier Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Redd Barna.

– Med et så stort ansvar er det viktig at Norge bruker penger smart og der de gir størst mulig klimaeffekt. Bevaring av regnskog er et av de mest effektive og helt nødvendige klimatiltakene vi har. Det reduserer global oppvarming og styrker klimatilpasningen lokalt. Den norske regnskogsatsingen har levert gode resultater over tid og bør nå trappes opp, sier Tørris Jæger, leder i Regnskogfondet.

Internasjonale forpliktelser

– Norge liker å framstå som en klimaleder internasjonalt, men denne rapporten viser at vi gjør langt mindre enn vi burde, både hjemme og ute i verden. Som et rikt, oljeproduserende land har vi et særlig ansvar for å bidra mer enn vi gjør i dag. Det har vi også forpliktet oss til gjennom Parisavtalen, sier Gina Ekholt, generalsekretær i Forum for utvikling og miljø.

Rapporten ble overrakt statssekretær Astrid Hoem i Klima- og miljødepartementet under lanseringsarrangementet i Oslo, mandag 4. mai. Også Kari Sofie Bjørnsen (H) og Frøya Skjold Sjursæther (MDG), som begge er medlemmer av Stortingets energi- og miljøkomité, og generalsekretærene i Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og Regnskogfondet deltok under arrangementet.

Climate Equity Reference Project er et internasjonalt forskningssamarbeid som utvikler metoder for å beregne lands rettferdige andel av den globale klimainnsatsen.


Hovedfunn fra rapporten

  • For at Norge skal ta sin rettferdige andel av klimaansvaret, tilsvarer dette utslippskutt på 411 % innen 2035 – sammenlignet med 1990-nivå.
  • Av dette kan 60 % tas gjennom nasjonale utslippskutt, mens de resterende 351 % må oppfylles gjennom internasjonal klimafinansiering og utslippskutt i andre land.
  • Norge bør bidra med omtrent 100 milliarder kroner årlig i klimafinansiering de neste ti årene: 62 milliarder kroner til utslippsreduksjoner, 15–23 milliarder kroner til klimatilpasning og 20 milliarder kroner til tap og skade.

Les rapporten