Foreningen for internasjonale vannstudier (FIVAS), Forum for utvikling og miljø (ForUM), GRID-Arendal, NOAH – for dyrs rettigheter, Regnskogfondet, Sabima, Spire, Utviklingsfondet og WWF Verdens naturfond har gått gjennom og vurdert Norges oppfølging av alle de 23 målene i den globale naturavtalen.
Vurderingene er samlet i rapporten «Naturavtalen i praksis» og bygger på Norges nasjonale målsettinger, myndighetenes rapporterte fremdrift og faktisk utvikling.
– Norge kan ikke være en forkjemper for naturen internasjonalt og samtidig svikte gjennomføringen her hjemme. «Naturavtalen i praksis» er et tydelig varsko om at vi trenger mer enn planer og gode intensjoner. Vi trenger konkrete mål, politisk handling og finansiering som monner, sier Gina Ekholt, generalsekretær i ForUM.
Manglende ambisjoner
På det kommende naturtoppmøtet i Jerevan, Armenia (COP17), 19.-30. oktober, skal verdens land vurdere hvordan de skal følge opp den første globale rapporten som måler fremgang i de 23 målene i naturavtalen fram mot 2030.
På flere områder har norske myndigheter satt nasjonale mål som er mindre konkrete og mindre ambisiøse enn de globale målene landene ble enige om under naturtoppmøtet i Montreal (COP15) i 2022, ifølge rapporten.
– Det er skikkelig skuffende at regjeringens oppfølging av naturavtalen er langt fra å være i rute. Mangelfulle norske målsetninger, manglende transformative tiltak/verktøy og manglende sektorintegrering gjør det langt vanskeligere å stoppe det pågående naturtapet. Det er altfor dårlig at et land som Norge, med betydelige ressurser, kunnskap og kapasitet tilgjengelig, ikke har kommet lengre, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.
Naturavtalen og Norges oppfølging
Naturavtalen sier at tap av områder som er viktige for naturmangfold skal nærme seg null innen 2030. Norges mål legger imidlertid opp til å redusere nedbyggingen innen 2030 og begrense nettopp tap til et minimum innen 2050.
Målet om å restaurere minst 30 prosent av ødelagt natur innen 2030 står også sterkt i naturavtalen, men Norge har imidlertid ikke satt et tilsvarende mål.
Samtidig krever naturavtalen umiddelbare tiltak for å stanse menneskeskapt utryddelse av kjente truede arter, redusere utryddelsesrisikoen betydelig og bidra til å bygge opp igjen bestandene. Norges nasjonale mål er derimot mindre ambisiøst, lite konkret og mangler tydelige kriterier for å måle framgang og måloppnåelse.
Kunnskap og naturhensyn
I Norge har man fått på plass viktig kunnskap og flere tiltak siden naturavtalen ble vedtatt. Rapporten viser likevel til et gap mellom planene som er lagt og dokumentasjonen av hvilke resultater tiltakene faktisk har gitt, gir eller kan forventes å gi for naturen.
Naturhensyn skal etter naturavtalen inn i politikk, planlegging og beslutninger på tvers av sektorer. Organisasjonene finner likevel at ansvaret fortsatt er fragmentert, og at naturhensyn ikke får godt nok gjennomslag når ulike sektorinteresser skal veies mot hverandre.
– Det er utrolig trist at norsk naturpolitikk ikke tar vare på alt som lever her. Vi vet at mange blir sinte på vegne av sin nærskog og fjæra fra barndommen. Ni av ti truede arter i Norge har arealendringer som hovedtrussel. Derfor må norske politikerne henge med på det Naturavtalen krever: verne viktig og unik natur og arter, komme ordentlig i gang med naturrestaurering og lage et nasjonalt system for arealnøytralitet. Naturmangfoldet kan ikke fortsette å tape denne kampen, sier Ellen Hestnes Ribeiro, fungerende generalsekretær i Sabima.
– For truede arter er gapet mellom naturavtalen og norsk politikk særlig tydelig. Flere rovdyrbestander holdes fortsatt på svært lave nivåer, samtidig som Norge mangler tydelige mål for sameksistens mellom mennesker og ville dyr. Skal Norge oppfylle naturavtalen, må både målene og virkemidlene endres, sier Siri Martinsen, leder i NOAH – for dyrs rettigheter.
Gjennomgang av naturavtalen
Rapporten peker også på økonomiske drivkrefter bak naturtapet. Norge mangler en samlet plan for å endre økonomiske ordninger som bidrar til naturtap, og en nasjonal plan for finansiering av gjennomføringen av naturavtalen.
– Norge svikter naturen. Det er flaut for Norge å reise til Armenia med så mangelfull fremgang på målene i naturavtalen. Vi forventer en betydelig opptrapping av Norges innsats og konkrete tiltak for hvordan naturtapet skal stanses, som følge av den første globale gjennomgangen av naturavtalen, sier Thea Birgitte Erfjord, leder i Spire.
Varslet gjennomgang i 2027
Regjeringen har varslet at det i 2027 skal legges frem en første regelmessig oversikt for Stortinget over status, måloppnåelse og tiltak for natur. Organisasjonene mener denne gjennomgangen blir en viktig anledning til å heve ambisjonene og styrke tiltakene der Norge ligger etter.
– Norge en anerkjent forkjemper for bevaring av natur- og plantegenetisk mangfold internasjonalt. Norges troverdighet innenfor dette området kan svekkes hvis vi ikke styrker implementeringen av tiltakene og når målene i naturavtalen på hjemmebane, sier Elin Cecilie Ranum, leder for policy i Utviklingsfondet.
Kontaktpersoner:
Teshome Hunduma Mulesa
