Torsdag 15. oktober kom det regjeringsutnevnte utvalget med tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem i spissen med sine anbefalinger til nye etiske retningslinjer for Statens Pensjonsfond Utland, altså Oljefondet.
I forkant av framleggelsen har det vært noe usikkerhet rundt hvor lang NOUen ville være. Den endte altså opp på hele 434 sider. Kanskje er det det som skal til for at man skal klare å overbevise seg selv om at det er riktig å kalle det å investere i atomvåpen for etisk? Jeg må si at jeg kvapp til da disse ordene trillet ut av munnen på utvalgsleder Gjedrem under framleggelsen.
Hvor mange runder med kommunikasjonsrådgivere og grønn hatt skulle til for å komme fram til det geniale grepet å kalle investering i atomvåpen for etisk? Her har de jo brukt sivilsamfunn sine favoritt-talepunkter mot oss. Vi har hele tiden bedt om at denne gjennomgangen skulle føre til et mer etisk oljefond. Det var ikke akkurat atomvåpen vi hadde i tankene.
Frykt for mindre åpenhet
Det har vært en enorm gjettelek i forkant av rapporten. Vi i sivilsamfunnet som jobber med Oljefondet har lenge fryktet at åpenheten ville være i faresonen. Der tok vi ikke feil. Selv om Gjedrem svarte på spørsmål om det samme fra en journalist, at det vil bli «uhorvelig mye åpenhet», så klarer jeg ikke helt å se det.
Joda, det er forståelig at man ønsker å holde litt lokk på kommunikasjonen og ikke publisere vurderinger og beslutninger om uttrekk med en gang ting er bestemt. Men det er noe med formuleringene her som får meg til å frykte at det vil være mye lenger mellom publiseringene av vurderinger og uttrekk hvis det er NOU-forslaget som får gjennomslag i Stortinget neste vår.
Eierskapsutøvelse
Noe av årsaken til det er uttalelsene om at man ønsker å legge mer vekt på eierskapsutøvelse - det vil si: dialog med selskapene - før man går til mer drastiske grep om å utelukke selskaper. Utvalget skriver i sin rapport at man må forstå at eierskapsutøvelse tar tid, ergo er man nødt til å være tålmodig.
Hvor lang tid skal man få bruke på å snakke med selskapene før man går til mer drastiske grep? Er det snakk om 1 år? 2? 10? Evigheten? Noe i meg frykter at vi dermed ikke vil se mange eksklusjoner av selskaper lenger.
Et foregangsfond?
Noe av suksessen her har nettopp vært det: selskapene har visst at de kan bli utelukket, og har dermed (men kanskje ikke alltid), hatt et større insentiv til å skjerpe seg. For det er ikke bare-bare å bli ekskludert av verdens største statlige pensjonsfond.
Oljefondets vurderinger er også ganske populære. Andre aktører følger med, og ofte etter. Men om man forstår Gjedrem-utvalget riktig så er ikke det så farlig om Oljefondet er et foregangsfond, det er hvert fall ikke «ikke et selvstendig mål» som det formuleres i rapporten.
En villere verden har fått utvalget til å være veldig forsiktige. Det kan jo hende noen kan bli sure og sinte hvis de finner ut at Oljefondet har kastet ut et av de store selskapene deres. Og det vil vi jo ikke: det er best å legge lokk på åpenheten. Kanskje i en liten periode, eller mer sannsynlig: en ganske lang stund.
Etikkrådets rolle
Det er ganske vilt å melde at det av hensyn til framtidige generasjoner blir vanskelig å trekke seg ut av store selskaper, som tech-gigantene. Det går jo i mot målet om å være et bredt diversifisert indeksfond. Uansett hvor usannsynlig det er at man ville foreslått å ekskludere disse selskapene fortiden, er det i alle fall veldig tydelig om utvalget får sin vilje: det vil bli umulig i framtida. Dette betyr egentlig bare at noe etikk er viktigere enn annen etikk, og da vil det jeg vil kalle etikk, tape.
Det er for så vidt ganske lurt å sørge for å ikke kutte Etikkrådet helt, men heller sørge for at de fortsetter i samme tralten som de har gjort siden november i fjor: Etikkrådet skal komme med risikovurderinger. Beslutning om eksklusjoner foreslås flyttet til Norges Bank. Det er et fiffig grep når man sier at man har som mål å ikke politisere fondet. Gjedrem-utvalget foreslår altså følgende: Etikkrådet skal komme med risikovurderinger til Norges Bank, og Norges Bank kan vurdere å høre på Etikkrådet om de vil.
Banken har alltid kunnet bestemme om de ville høre på anbefalingene til rådet, men forskjellen er nå at det ikke er sikkert at vi får vite noe om hva slags risikovurderinger Etikkrådet gjør. Noen har omtalt det som supperåd, andre som en hemmelig kollokviegruppe.
En villere verden
Stoltenberg sine talepunkter under framleggelsen, så godt som identiske som talepunktene fra da han satte Etikkrådet på pause for 11 måneder siden, samt fist-bumpen mellom Stoltenberg og Gjedrem, gjør at jeg tenker finansministeren er ganske fornøyd med forslagene som nå ligger på bordet.
Forhåpentligvis vil både resten av Arbeiderpartiet, og resten av Stortinget, se at forslagene ikke vil føre til en mindre politisering av fondet, og at de ei heller er fit for å møte framtida. I verste fall blir vi med på å lage en enda villere verden.
Les også: Felles uttalelse fra Mitt Oljefond
