1. Nytt matsystemutvalg
I februar oppnevnte regjeringen et matsystemutvalg som skal se på muligheter, utfordringer og dilemma i fremtidens matsystem og foreslå tiltak som kan styrke bærekraften i både det norske og det globale matsystemet. Utvalget skal legge frem sin utredning i november 2027.

2. Lansering av Cali-fondet
Under del to av FNs naturtoppmøte i Roma i februar ble Cali-fondet for rettferdig fordeling av goder fra bruk av digital sekvensinformasjon formelt lansert. Fondet er et globalt finansieringssystem der selskaper som tjener på naturens genetiske ressurser må gi tilbake til naturen, urfolk og lokalsamfunn som forvalter ressursene.

3. Arbeidsgruppe for ansvarlig gjeldshåndtering
Under FNs konferanse for finansiering for utvikling i Sevilla i juli ble landene enige om å etablere en arbeidsgruppe sammen med Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Arbeidsgruppen skal utvikle felles prinsipper for ansvarlig långivning og lånopptak.

4. Skatteforhandlinger i gang
I august gikk startskuddet for forhandlinger om en internasjonal skattekonvensjon i FN. Dette er første gang alle verdens land sitter ved samme bord for å lage regler som skal bekjempe skatteunndragelser, stanse ulovlig kapitalflukt og sikre at multinasjonale selskaper og ultrarike personer betaler sin rettmessige skatt.

5. Veikart for fossil utfasing
Under klimatoppmøtet i Belem i november stilte over 80 land, inkludert Norge, seg bak et veikart for omstilling bort fra fossil energi. Målet med veikartet er å konkretisere hvordan verden skal omstille seg bort fra fossil energi, slik det ble enighet om på klimatoppmøtet i Dubai i 2023.

6. Ny rettferdig omstillingsmekanisme
Under klimatoppmøtet i Belem ble landene også enige om å lage en ny rettferdig omstillingsmekanisme. Mekanismen skal sikre at overgangen til lavutslippssamfunn gjøres på en måte som støtter arbeidere, lokalsamfunn og land med begrensete ressurser.

7. Et grønnere statsbudsjett
I begynnelsen av desember ble partiene enige om et statsbudsjett med flere grønne seiere. Det skal blant annet opprettes en egen kommisjon som skal se på hvordan Norge kan omstille økonomien i en grønnere og mer bærekraftig retning, og det settes en stopper for gruvedrift på havbunnen de neste fire årene.

8. Åpenhetsloven står fast
Åpenhetsloven, en menneskerettighetslov for næringslivet, var en stor seier da den ble norsk lov i 2022. I 2025 har det pågått en evaluering av loven. Forum for utvikling og miljø og medlemsorganisasjoner har fryktet at loven ville svekkes for å harmonisere med EU-lovgivning, men så langt ser det ut til at dette ikke vil skje.

9. Ansvarlig næringsliv
Gjennom året har medieoppmerksomhet økt presset på selskaper som bidrar til menneskerettighetsbrudd, og styrket krav om ansvar og oppreisning.

10. Stortingsmelding om bærekraftsmålene
På tampen av året kom stortingsmeldingen om Norge oppfølging av bærekraftsmålene. Meldingen vektlegger samstemthet som avgjørende og som et sentralt prinsipp for forvaltningen.