– I en tid preget av krig, energikrise og voksende klimakonsekvenser er det inspirerende å se så mange land samles for å diskutere hvordan vi faktisk kan gjennomføre den nødvendige energiomstillingen, sier Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver på klima i Forum for utvikling og miljø.
Hun var til stede og fulgte diskusjonene under konferansen i Santa Marta, Colombia, sammen med andre sivilsamfunnsrepresentanter.
Konferansen ble avsluttet 29. april, og ledet til flere viktige resultater: planer for videre samarbeid mellom land, etablering av arbeidsgrupper for blant annet finansiering, økonomisk omstilling og arbeidsliv, og en ny, samlet politisk kraft inn mot kommende klimaforhandlinger.
Et skifte
Under FNs klimatoppmøter har forhandlingene hovedsakelig dreid seg om å redusere etterspørsel og utslipp av fossil energi. Dette reflekteres også i Parisavtalens nasjonale klimamål, hvor hvert land forplikter seg til å kutte nasjonale utslipp av klimagasser.
Selve produksjonen av olje, gass og kull har i langt mindre grad vært gjenstand for internasjonale diskusjoner.
Men i Santa Marta var både produksjon og forbruk av fossil energi sentralt i diskusjonene.
– Skal verden nå klimamålene, holder det ikke bare å redusere etterspørselen etter fossil energi. Land må også diskutere hvordan tilførsel av olje, gass og kull kan trappes ned på en planlagt, rettferdig og gjennomførbar måte, sier Bredal Eriksen.
Finansiering et stort hinder
Et annet sentralt tema under konferansen var hvordan omstillingen skal finansieres. Mange land er økonomisk avhengige av fossil energi, enten gjennom eksportinntekter, arbeidsplasser, offentlige budsjetter eller energisikkerhet. Land med stor økonomisk kapasitet må derfor bidra med finansiering for å sikre en rettferdig omstilling for alle.
– Vi har nå et lite tidsvindu for å forhindre at oppvoksende økonomier med oljeressurser låses inn i ny fossil infrastruktur som vil være i drift i flere tiår framover. Skal disse landene kunne hoppe over fossilfasen og i stedet bygge energisystemer basert på fornybar energi, kreves det rask, målrettet og storskala klimafinansiering, sier Bredal Eriksen.
– Det forutsetter at 300 milliarder-dollar-målet oppfylles, og at finanssystemet dreies bort fra fossil energi og over mot fornybare investeringer. Norge bidrar gjennom Norfund, men må øke klimafinansieringen betydelig for å ta sitt rettferdige ansvar, fortsetter hun.
Norge i en særstilling
For å nå de globale klimamålene fastsatt i Parisavtalen om å begrense jordas oppvarming til 1,5 grader, må noen land la olje, gass og kull bli liggende i bakken. Et avgjørende første steg mot en grønn omstilling er å stanse ny leting etter fossile brensler.
Som en stor og rik olje- og gassprodusent, og som en klimaleder internasjonalt står Norge i en særstilling. Norge har både et stort ansvar og gode muligheter til å ta en lederrolle i arbeidet med å få fart på energiomstillingen.
Astrid Hoem, statssekretær i Klima- og miljødepartementet representerte Norge i Santa Marta.
– Dette var med på å sende et viktig signal om at Norge ser alvoret i klimakrisen, og kan bidra til å vise hvordan et land som har tjent mye på fossil energi, også kan være med på å lede veien bort fra den, forklarer Bredal Eriksen.
Veien videre
Konferansen har lagt grunnlaget for videre internasjonalt samarbeid. På konferansens siste dag annonserte Tuvalu og Irland at de vil arrangere neste konferanse på Tuvalu i 2027.
Et sentralt spørsmål framover er om landene vil samle seg om en overordnet internasjonal avtale for fossil omstilling, eller om framdriften først og fremst må komme gjennom nasjonale løsninger og samarbeid mellom villige land.
Santa Marta-konferansen viser at den internasjonale klimadebatten nå dreier seg om hvordan en energiomstilling bort fra fossil energi kan se ut.
