Utviklingspolitisk spørretime er et arrangement i regi av Forum for utvikling og miljø (ForUM), hvor medlemsorganisasjoner utfordrer politisk ledelse i Utenriksdepartementet. Under årets spørretime 7. mai utfordret 17 organisasjoner statssekretæren på alt fra klima og global helse til menneskerettigheter, gjeld og FN-reform. Se alle spørsmålene som ble stilt i boksen på høyre side.

Mange av spørsmålene og svarene var naturlig nok knyttet opp mot regjeringens Prosjekt Vendepunkt-prosess. Prosjekt Vendepunkt er regjeringens arbeid med å fornye norsk utviklingspolitikk, og vil munne ut i en stortingsmelding våren 2027.

Prioriteringer og mål i bistanden

Organisasjonene stilte blant annet spørsmål om status for Prosjekt Vendepunkt og hvordan regjeringen vil sikre forutsigbarhet i prioriteringer og finansiering av bistanden.

I dag består norsk bistand av et stort antall målformuleringer, budsjettposter og ordninger. Det gjør det vanskelig både å styre og å forklare hva bistanden faktisk skal oppnå, svarte Håheim.

– Hvis man leser budsjettproposisjonen, er det 116 målformuleringer om hva norsk bistand skal oppnå. De er delt på kapitler og 42 poster. Da sier vi egentlig til det norske folk at vi skal oppnå veldig mange ting med relativt begrensede ressurser, sett i lys av de store globale utfordringener, sa hun.

Hun advarte mot at avstanden mellom enkelttiltak og de store målene blir for lang.

– Veien fra enkelttiltak til overordnede mål om å bekjempe fattigdom blir veldig komplisert. Folk henger ikke med på hva pengene faktisk brukes til. Da blir det også lettere å skape et bilde av at bistanden ikke fungerer.

Målet er derfor å samle poster, organisere bistanden tydeligere under overordnede mål og i større grad vurdere tiltak opp mot hverandre. Håheim understreket samtidig at arbeidet fortsatt er i en tidlig fase.

– Vi er reelt sett opptatt av dialog. Mye av dette handler om å bygge en felles virkelighetsforståelse, sa hun.

Penger til klima

På spørsmål om klimafinansiering skal komme på toppen av énprosent-målet for bistand, svarte Håheim tydelig: – Det kommer ikke til å skje. Jeg tror vi må forholde oss til at det ikke kommer masse nye penger.

Hun beskrev samtidig dilemmaet regjeringen står overfor mellom å finansiere utslippskutt i mellominntektsland eller støtte klimatilpasningstiltak i de fattigste landene.

– Tilpasning handler i mye større grad om gavebistand. Det går til de fattigste landene for å ruste seg i møte med det som allerede skjer og det som kan bli verre, sa hun.

Samtidig pekte hun på behovet for å mobilisere mer privat kapital, og at bistand alene ikke er svaret. På spørsmål om hvordan Norge vil beskytte barn og unge som rammes av klimaendringer, trakk Håheim fram betydningen av klimatilpasning og barns medvirkning.

– Når vi drar til internasjonale forhandlinger, tar vi med barn og unge for å vise at de er en viktig stemme. Det handler om å inkludere barn og unge i beslutningene som tas, sa hun.

Utvikling- og utenrikspolitikk

Flere spørsmål handlet om menneskerettigheter, demokrati og sivilsamfunnets rolle. Håheim varslet at demokrati og menneskerettigheter trolig vil bli et tydeligere mål i norsk utviklingspolitikk framover.

– Alle spørsmålene her handler egentlig om rettighetsorientering i utviklingspolitikken, sa hun.

Hun pekte særlig på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) som et område hvor Norge fortsatt skal være tydelig internasjonalt.

– Her kan Norge gjøre en forskjell. Det handler om penger, men først og fremst om politikk.

Samtidig advarte hun mot at organisasjoner internasjonalt tilpasser seg et mer restriktivt politisk klima.

– Vi ser at organisasjoner ute i verden overtilpasser seg for å få penger. Derfor er det viktig for oss å plante flagget og stå fast på noen prinsipper.

På spørsmål om menneskerettighetsforkjempere understreket Håheim behovet for å se utviklings- og utenrikspolitikk i sammenheng, og at tanken er å koble utenriks- og utviklingspolitikk tettere sammen.

Advarer mot tillitskrise

Håheim ble også utfordret på hvordan bistanden kan møte økende kritikk og mistillit blant folk flest. Hun svarte at hun tror norsk bistand framover vil bli gjenstand for langt hardere politisk gransking.

– Det kommer til å bli mye mer opportunt å kritisere norsk bistand. Flere politikere kommer til å grave gjennom Excel-skjema på Norads sider og finne enkelteksempler på at bistand kunne vært brukt annerledes, sa hun.

Derfor mener hun det blir avgjørende å kunne forklare hvorfor tiltak prioriteres.

– Vi må lage et rammeverk hvor vi vurderer tiltak opp mot hverandre, skriftliggjør hvorfor noe er et godt tiltak og sannsynliggjør resultater, forklarte Håheim, som også tok til orde for større åpenhet om både resultater og feil.

Vil ha innspill fra sivilsamfunnet

Håheim vendte stadig tilbake til behovet for mer debatt om utviklingspolitikkens innhold, og oppfordret organisasjonene til å fortsette å utfordre politikerne, også de utenfor bistandsfeltet.

– Dere må snakke med helsepolitikere, forsvarspolitikere og andre. Hvis vi skal lykkes, må flere sektorer inn, sa hun.

Avslutningsvis kom hun med en klar oppfordring til sivilsamfunnet: – Engasjer dere ute i debatten. Det er lov å sende oss skriftlige innspill. Skal vi bidra til å løse verdens utfordringer, så er det politikken som i veldig stor grad er svaret. Og da vil vi veldig gjerne ha innspill.

ForUM koordinerer en rekke innspillsnotater til regjeringens Prosjekt Vendepunkt. Disse vil bli sendt inn til regjeringen og tilgjengeliggjort på forumfor.no i løpet av mai.