Norge har forpliktet seg til Parisavtalen, som har som mål å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader, og helst til 1,5 grader over førindustrielt nivå. For å oppnå dette har Norge satt seg ambisiøse mål for reduksjon av klimagassutslipp, men til tross for Norges mange og store klimaforpliktelser, er vi fortsatt blant verdens fem største produsenter av fossil energi. I Norge er utvinningen av olje og gass den største kilden til CO2-utslipp. Samtidig er utslippene fra oljen og gassen som eksporteres og brukes i utlandet omtrent ti ganger så høye som alle utslippene i Norge.
Vi klarer ikke å nå klimamålene uten å gjøre noe med produksjonen av fossil energi, og problemet er at regjeringen ikke har noen konkret plan for utfasing av petroleumssektoren. Deres strategi er å la utfasingen styres av etterspørselen, med teorien om at etter hvert som verden får mer fornybar energi, vil etterspørselen etter olje og gass synke. Så langt har dette ikke skjedd; tvert imot har etterspørselen økt. I 2024 delte regjeringen ut 62 nye olje- og gasslisenser, i strid med målene i Parisavtalen. Dette setter også Norges omstillingsevne i fare.
En plan for fremtiden
Derfor må en utfasingsplan for olje- og gassnæringen som er troverdig og i tråd med Norges internasjonale klimaforpliktelser på plass. En slik plan vil ikke bare bidra til å redusere Norges egne utslipp, men også støtte utviklingsland og bidra til en global omstilling mot fornybar energi.
Vi krever at planen:
- Sørger for at norsk petroleumspolitikk er i tråd med 1,5-gradersmålet gjennom hele verdikjeden, fra produksjon til og med forbrenning. Dette må også gjelde for norske selskapers virksomhet i utlandet.
- Stanser tildelingen av alle nye letelisenser på norsk sokkel.
- Spesifiserer hvordan statlige bevilgninger til petroleumsforskning, seismikk og annen letevirksomhet skal fases ut.
- Spesifiserer hvordan statlig eide selskaper og fond, som for eksempel Oljefondet og Equinor, skal fase ut fossile investeringer.
- Tar hensyn til natur som en knapp ressurs. Definerer særlig sårbare og verdifulle områder som petroleumsfrie områder, hvor det ikke er tillatt med ny petroleumsvirksomhet.
- Innfører en omstillingsavgift på olje og gass for å stimulere til at virksomheter med høyest produksjonsutslipp og lavest lønnsomhet fases ut raskest. Omstillingsavgiften øremerkes nye relevante næringer i et nullutslippssamfunn.
- Styrker mandatet og beslutningsmyndigheten til Klima- og miljødepartementet.
- Oppretter en uavhengig klimakommisjon som skal sikre kontroll av regjeringens måloppnåelse og være en premissleverandør for en opplyst og offentlig debatt.
- Ikke åpner for elektrifisering av oljeplattformer med landstrøm.
Norges klimaforpliktelser
Norges nasjonalt fastsatte bidrag (NDC) for perioden 2031-2035 innebærer en reduksjon av klimagassutslippene med 70-75 prosent innen 2035. Dette målet dekker alle sektorer i økonomien og alle klimagasser. Norge har også forpliktet seg til å videreføre klimasamarbeidet med EU og legge frem en helhetlig energi- og klimaplan for Stortinget hvert andre år.
Norge har også forpliktet seg til å øke klimafinansieringen for å støtte utviklingsland i deres kamp mot klimaendringene. Dette inkluderer både direkte økonomisk støtte og teknologioverføring for å hjelpe disse landene med å redusere sine utslipp og tilpasse seg klimaendringene.
Norge har satt et eget mål om naturlig karbonlagring, som kommer i tillegg til målet om klimagasskutt. Dette innebærer tiltak for å bevare og restaurere økosystemer som skoger og myrer, som naturlig lagrer karbon.
Norge har implementert en rekke politiske virkemidler for å oppnå sine klimamål. Dette inkluderer blant annet en klimalov i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og tiltak som følger opp Miljødirektoratets anbefalinger i rapporten "Klimatiltak i Norge 2025".
Norge har også forpliktet seg til å være en ledende aktør i internasjonale klimaforhandlinger og har vært en pådriver for progressive internasjonale klimaavtaler. Dette inkluderer å støtte utviklingsland og bidra til globale klimamål gjennom internasjonalt samarbeid.
Organisasjoner
Følgende organisasjoner er tilsluttet kampanjen:
- Attac
- Besteforeldrenes klimaaksjon
- Changemaker
- FIVAS
- Forum for utvikling og miljø
- Framtiden i våre hender
- KFUK-KFUM Global
- Kirkens nødhjelp
- Miljøagentene
- Naturvernforbundet
- Spire
- UFF
- Utviklingsfondet
- WWF Verdens naturfond