Kommentar publisert i Dag og Tid, fredag 19. april

Brasil, verdens syvende største økonomi, topper igjen listen over de største mottagerne av norsk bistand i 2012. Artikkelen i Dag og Tid 12. april, «Stormakt på bistandstoppen», reiser flere viktige spørsmål om norsk bistand og norske myndigheters føringer for bruk av norske bistandsmidler.

På den ene siden bør bruk av norske bistandsmidler i et mellominntektsland som Brasil ikke være så overraskende. Verden har endret seg de siste to tiårene. Mens over 90 prosent av verdens fattigste bodde i verdens fattigste land i 1990, bor i dag over 70 prosent i såkalte mellominntektsland. På den andre siden er mange av disse mellominntektslandene i ferd med å bli blant verdens største økonomier. Det er rimelig å forvente at landene selv vil ta et stadig større ansvar for utvikling i eget land.

Norfund får årlige kapitaltilskudd over bistandsbudsjettet og har som mandat å «... etablere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke ville blitt igangsatt på grunn av høy risiko». Spørsmålet er i hvilken grad investeringen til Norfunds datterselskap SN Power i Brasil har blitt foretatt fordi andre private investorer har vært nølende til å investere der. Hvis Brasil ikke lenger er et høyrisikoland, hvor en hjelpende hånd trengs for å mobilisere privat kapital og kompetanse, hvilke føringer ligger da til grunn for bruk av bistandsmidler til disse investeringene?

Utviklingsminister Heikki Holmås forsvarer Brasil­investeringen ut fra flere hold. Ifølge Holmås skal bistandspenger brukes hvor «mangel på investeringer er et hinder for utvikling». Han sier også at «tilgang til energi er viktig for å skape utvikling i utviklingsland». Det kan de fleste være enige om, men disse argumentene har liten relevans for et land som Brasil. Brasil er ikke bare en av verdens største økonomier med en årlig vekst på over 5 prosent, men også en viktig olje-­ og gassprodusent. Brasilianske myndigheter har også gjort mye i de siste ti årene for å øke tilgang til moderne energi. Fra 2000 til 2010 økte andel av husholdninger på landsbygda med tilgang til strøm fra 71 til 92 prosent. Sammenlignet med flere land sør for Sahara er Brasil bokstavelig talt lysår foran dem.

Kommersielle investeringer er viktige i fattige land, men Brasil­investeringen gir grunn til å stille spørsmål ved de føringene norske bistandsmyndigheter gir ved tildeling av midler til norske næringslivsaktører. I hvilken grad etterspør norske myndigheter utviklingseffekt, slik at investeringer skjer hvor de trengs mest - og utgjør en forskjell? Til og med Norfund innrømmer at dette er «helt klart i utkanten av hva Norfund bør og kan gjøre».

Andrew Preston, daglig leder i ForUM

Les også: Er det gitt at lønnsomme investeringer gir god utvikling?