I uka som gikk ble årsmøtet i UNEP, FNs miljøprogram, avholdt i Nairobi. ForUMs rådgiver Arvid Solheim deltok i den norske delegasjonen. 

- Rio+20-møtet i juni i fjor ga en klar instruks om at UNEP skal få en sterkere posisjon, at organisasjonen skal få universelt medlemskap, og at den skal tilføres økte ressurser. Dette var vedtak som ble gjort enstemmig på et toppmøte for alle verdens stater. Da er det forstemmende at en god del land forsøker seg med omkamper, eller gjør så godt de kan for å bremse eller forsinke endringsprosessene, sier Solheim noe oppgitt.

Utviklingsland skeptisk til sivilsamfunn
Et viktig punkt fra Rio var at det ble bestemt at sivilsamfunnets rolle og deltakelse i alle UNEPs prosesser skal styrkes og forbedres. 

- Når det kom til forhandlinger om hvordan dette skulle settes ut i livet, viste det seg imidlertid at en rekke land med Argentina, Egypt og Cuba i spissen, kom med forslag som i praksis ville redusere interessentgruppenes muligheter for å bli hørt. Det ble EU, støttet av Norge, Sveits og Australia, og med noe famlende støtte fra Kenya, som kjempet det organiserte sivilsamfunnets sak, sier Solheim, og fortsetter: 

- Det var spesielt utviklingsland som viste seg skeptiske til å få flere observatører tettere inn på livet i forhandlingene. Det er vi mange som synes er veldig synd, tatt i betraktning at det som oftest er sivilsamfunnet som krever større grad av rettferdighet, mer fordeling, større overføring til Sør, utslippsreduksjoner i I-land, og så videre, undrer Solheim.

USA en bremsekloss
På spørsmål om hvordan USA stiller seg til «det nye UNEP», svarer Solheim: 

- USA var en bremsekloss i Rio på mange områder, og de er også nå en bremsekloss i forhold til UNEP. USA gikk inn for å ha toppmøter i UNEP kun hvert 4. år i motsetning til hvert år slik det har vært til nå. Kompromisset ble hvert 2. år. De så ingen grunn til å øke bevilgningene til UNEP, enda Rio-erklæringen sier at man skal styrke UNEPs ressurser. Det at «lille Norge» bevilger mer til UNEP enn det USA gjør, sier jo også sitt, om hvilke stater som ønsker et sterkt internasjonalt miljøregime, sier Solheim.

Solheim trekker fram at UNEP har i en årrekke hatt et velutviklet system for dialog med sivilsamfunnsgrupperinger.

– De forskjellige typer organisasjoner, institusjoner og bevegelser har organisert seg i de 9 såkalte Major Groups, eller «interessentgrupper» på norsk. På årets UNEP-møte gikk diskusjonen høyt om hva som skal til for å leve opp til forventingene som Rio-erklæringen skaper. Mellom interessentgruppene, som også inkluderer «Business», kom man fram en felles liste med 11 krav og anbefalinger  til hvordan vi mener at FN kan forbedre kontakten med det sivile samfunn. Det vil både garantere en bedre strøm av informasjon fra befolkningen, via organisasjoner til myndigheter og til FN, og vice versa. En åpen og direkte dialog vil også sikre større legitimitet og kvalitet på de beslutningene som blir tatt i FN. Det meste i lista på 11 punkter ble respektert i årsmøtets beslutning om forholdet til det sivile samfunn, men det var ganske motstrebende fra enkelte hold. Denne kampen er ikke over! avslutter Solheim.