Til stedet er også Norg for å delta i arbeidet med  utforme sluttsatser til FNs generalforsamling i september 2014. De nye utviklingsmålene fram mot 2030 skal erstatte tusenårsmålene etter 2015.

På agendaen står:

1. Inkluderende og bærekraftig vekst, utvikling av infrastruktur og industrialisering.
2. Makroøkonomiske spørsmål som handel, gjeld og kapitalflukt.
3. Energi.

I bakgrunnsdokumentene til møtene gir FN et godt bilde av dagens problemer og utvikling rundt de tre temaene, som mange sivilsamfunnsorganisasjoner til store deler ville skrive under på. Hva som virkelig kommer på bordet når landene møtes for å diskutere tiltakene står det derimot store spørsmåltegn ved.

FNs enhet som arbeider med sivilsamfunn (NGLS) har sammenstilt anbefalinger fra NGOene fra et stort antall konsultasjoner og møter i et bakgrunnsdokument om energi og et om makroøkonomiske spørsmål.

Energi
Blant NGOene ønsker en stor majoritet et eget mål om energi i de nye utviklingsmålene. De mener at dette skal gå lenger enn de forskjellige offisielle forslag som ligger på bordet (for eksempel FNs initiativ Bærekraftig energi for alle) og som ofte inkluderer de tre målene;

a) sikre tilgangen til moderne energi for alle,
b) doble den globale energieffektiviteten, og
c) doble andelen fornybar energi i den globale energimiksen.

Organisasjonene henviser til at det trenges minst 40% fornybar energi og 50% reduksjon av energiintensiteten i år 2030 for at temperaturen ikke skal stige mer en 2 grader, i følge the International Energy Agency.

Det råder også en sterk enighet blant NGOene om at energimålet må gå ut fra menneskerettigheter og ta hensyn til disse ved gjennomføringen av energiprosjekter. Man er også enige om at tilgangen til energi må ses som et offentlig ansvar, og at rettes mot de fattigeste med minst tilgang til energi, og ha må en minimum standard.

NGOene mener at en blanding av ulike effektive energikilder bør brukes i fremtiden.  55 % av den nye energikapasiteten som bygges må være off-grid (ikke koblet på strøm-nettet) eller mini-grid om målet om at alle skal ha tilgang til energi år 2030 skal kunne oppnås. I tillegg bør kull og fossilt brensel bør fases ut. Kun 20 % av verdens lager av fossile brensler kan brukes hvis vi ikke skal oppnå en temperaturforskjell på mer enn 2 grader. Fokuset bør ligge på den industrialiserte verdens overdrevne energikonsumpsjon og på at den rike verden må redusere utslipp. Så langt har energieffektiviseringen som har blitt gjennomført i den rike verden bare ført til en økt energikonsumpsjon når energien blitt billiger. Dette må endres. Stater må regulere energimarkedet gjennom skatter og subsidier.  

Makroøkonomiske spørsmål

På dette møtet skal makroøkonomiske spørsmål som vekst, jobb, gjeld, kapitalflukt, skatt, og handel diskuteres.Det store spørsmålet er hvordan energi til alle og andre mål, om for eksempel helse og utdanning, skal finansieres. Svaret fra sivilsamfunnet er globale skatter og progressive nasjonale skatter, tiltak mot kapitalflukt og uholdbar og urettferdig gjeld, og mer rettferdig handel. Dette er ting som FN og dess høynivåpanel nå også oppmerksomt i sine analyser.

De største skillelinjene mellom FN og NGOene er synet på vekst. Mens FN argumenterer for en mer inkluderende tilvekst og mer lik innkomstfordeling, mener de fleste NGOene at vekstmodellen som hele tiden oppfordrer til konsumering egentlig ikke er holdbar på en jord med begrensede ressurser. ‘Business as usual’ bare på en mer miljøvennlig måte, holder ikke.

Fremfor alt mener sivilsamfunnet at vekst ikke må være et mål i seg selv. I stedet må formålet være oppnåelsen av menneskerettigheter og alle menneskers velbefinnende innenfor økologiens grenser. Diskusjonen om de nye utviklingsmålene må være et kreativt forum å tenke bortom det rådende økonomiske paradigmet, som øker gapet mellom fattige og rike og ødelegger verdens økosystem.

Sivilsamfunn vil at reduksjon av ulikhet (inequality) skal være et mål i seg selv, og at delmål om dette også inkluderes i alle andre mål. Progressiv skatt bør innføres for rike personer og selskaper, samtidig som regressiv skatt som rammer fattige ekstra hardt, for eksempel moms (spesielt på basisvarer), bør reduseres. Man må innføre minstelønn og alle må få tilgang til grunnleggende offentlige tjenester. Alt dette bør utgå fra grunnleggende menneskelige rettigheter. I tillegg må man innføre en mekanisme som holder selskaper og regjeringer ansvarlige slik at de leve opp til sine forpliktelser.

Globale skatter

Dette kan finansieres gjennom globale finansielle transaksjonsskatter og karbonskatt. Globale avtaler mellom stater om å samarbeide for å ikke senke skattene er viktig. Mange land gjør det for å vinne konkurransen om å tiltrekke seg selskaper, med det resultat at de deltar i et såkalt ‘kappløp mot bunnen’ (race to the bottom), der alle taper.  For å hindre ulovlig kapitalflukt foreslår NGOene større åpenhet gjennom såkalt land-for-land-rapportering, en landspesifikk rapportering av selskapers økonomi, og automatisk informasjonsutveksling mellom skattemyndigheter. Videre må FNs skattekomité få et politisk mandat.

NGOene mener også at utviklingsland ville tjene mye på å reforhandle internasjonale investerings- og handelsavtaler slik at de gir mulighet å beskytte småbønder og landenes matsikkerhet, gi tilgang til billige medisiner og teknologi, og beskytte nyoppbygget og sårbar industri. Spesiell og ulik behandling til fordel for fattige land må vektlegges ved WTOs forhandlinger.

For å hindre uholdbare lån til feil ting, unngå nye gjeldskriser, og å kunne slette urettferdig gjeld som tynger fattige land, vil NGOene se en uavhengig og åpen internasjonal gjeldsdomstol. Under en gjeldskrise må stans i tilbakebetaling av lån som rammer menneskerettigheter innføres.

Gledende nok gir FN en nøktern beskrivelse av økende økonomisk gap, finans- og, miljøkrisen som verden befinner seg i, noe som viser at FN tatt til seg mye av sivilsamfunns analyse om ulikhet, klima, handel, gjeld, skatt og kapitalflukt. Hvor langt FNs medlemmer er beredt til å gå for å vedta tiltak som fører til en bærekraftig verden i 2030 får vi en indikator på de nærmeste dagene.  
 

Les også tidligere artikkel: Bred enighet om rammene for de nye utviklingsmålene.