ForUMs medlemmer Changemaker, Slett U-landsgjelda (SLUG) og Kirkens Nødhjelp var representert under årets vårmøter i Washington D.C. forrige uke. Fra sivilsamfunnsorganisasjonene ble det særlig jobbet med å sette mer fokus på Verdensbankens (IFCs) bruk av finansielle mellomledd, revisjonen av bankens ”Safeguards” og «Doing Business»-analyser. 

Når det gjelder IMF, tok de norske organisasjonene opp behov for mer åpenhet og demokratisering (økt makt til de fattigeste landene i IMFs styre), samt svakheter ved IMFs analyser som begrenser gjeldsopptak. Se egen nettsak fra før vårmøtene med ForUMs og andre norske/nordiske organisasjoners politikkinnspill.

Verdensbankens nye strategi

Under vårmøtene lanserte Verdensbanken utkast til sin nye strategi med to hovedpilarer – fattigdomsbekjempelse og fordeling. Innen 2030 har banken som mål å redusere verdens ekstreme fattigdom til tre prosent. Samtidig skal banken jobbe for at alle tar del i den økonomiske veksten – shared prosperity. Hvordan målene skal konkretiseres og gjennomføres er enda ikke vedtatt, men blir nærmere diskutert under høstens årsmøter.

Det økte fokuset på fordeling er spesielt interessant – og den norske fordelingsmeldinga ble spilt inn både av utviklingsministeren og norsk sivilsamfunn. Norske myndigheter er særlig fornøyd med det nye fokuset og jobber for mer konkrete mål og verktøy for at fordelingsstrategien skal inkluderes i bankens landprogrammer. Fremover vil det være en dragkamp om definisjonen av fordeling, og hvilke verktøy som skal brukes. Det er avgjørende at strategien ikke kun forblir fine ord, men at den får faktiske politiske konsekvenser.

IFCs investeringer i finans-sektoren

For ikke lenge siden kom IFCs ombudsmann, CAO, med en rapport Audit of IFC's Financial Sector Investments. Rapporten tok opp elementer sivilsamfunn har pekt på lenge – IFC har en omfattende bruk av finansielle mellomledd som blant annet gjør at man har lite kontroll over hvor investeringene havner eller hvilken utviklingseffekt de har. Dette har blitt påpekt tidligere av både Verdensbanken egen evalueringskontor, IEG, og organisasjoner som Eurodad som også har vist at mange av IFCs investeringer ikke ender opp i utviklingsland. Videre er det svært problematisk at menneskene som blir påvirket av IFCs prosjekter ikke vet at det er IFC som står bak. Det innebærer at de heller ikke får muligheten til å klage inn prosjektet for IFCs klageinstans CAO.

Under vårmøtene sa de europeiske styrerepresentantene at de har bedt IFC gjøre rede for hvordan de vil håndtere de kritiske elementene CAO tar opp i sin rapport. All den tid IFC er en organisasjon som verdens øvrige utviklingsinvesteringsfond følger tett og ser opp til, er det spesielt viktig at organisasjonen endrer praksis på disse kritiske områdene.

Safeguards-revisjonen

Revisjonen av Verdensbankens «forsiktighetsregler» (safeguards) startet i fjor høst. Norsk sivilsamfunn har jobbet for at revisjonen ikke skal føre til en utvanning av forsiktighetsreglene, som skal sørge for at Verdensbankens prosjekter ikke får negative sosiale og miljømessige konsekvenser. Før vårmøtene spilte sivilsamfunn inn at «safeguards» må utvides til områder som kjønn, arbeidsrettigheter og landrettigheter som regelverket ikke inkluderer i dag.

Verdensbanken sier imidlertid at de primært ønsker at låntagerlandene skal bruke egne standarder, ofte referert til som «country systems», heller enn at banken skal tre sine regler nedover hodene på dem. Problemet er at mange land ikke har spesielt gode systemer eller regler for hvordan man håndterer og prøver å unngå negative sosiale og miljømessige konsekvenser av utviklingsprosjekter. World Resource Institute har blogget og laget en rapport om dette: Striking the Balance: Ownership and Accountability in Social and Environmental Safeguards hvor de prøver å finne en god tilnærming til hvor mye man kan vektlegge country systems versus hvor omfattende safeguards banken skal ha.

Norsk sivilsamfunn spilte inn i møtet med vårt nordisk-baltiske styremedlem at banken må være en ansvarlig långiver og må vurdere nøye hvilken kapasitet låntagerlandene har til å gjennomføre egne analyser. Verdensbanken vil legge frem et førsteutkast til nye safeguards i juli 2013. Deretter blir det en ny runde med konsultasjoner basert på dette utkastet. I bankens oppsummering av konsultasjonene var alle innspillene fra både norsk sivilsamfunn og andre sivilsamfunnsorganisasjoner med. Også norske myndigheter sier at de har spilt inn våre innspill i sine samtaler med banken.

IMF: treg fremgang på styre-reform

Når det gjelder neste steg for stemmereform i IMF (skulle vært i år, nå utsatt til 2014) mente vårt nordisk-baltiske styrevaramedlem at det ikke ville bli jobbet mer for nye reformer før den amerikanske kongressen vedtar forrige sett med endringer fra 2010. Fortsatt er Europa, USA og Japan overrepresentert mener blant annet G24 (gruppen land som de store fremvoksende økonomiene Kina, India, Brasil og Sør-Afrika er med i). Disse vil ha større makt i IMFs styre fordi økonomiene deres er i ferd med å bli større enn de tre tradisjonelt største (Europa, Japan, USA). Samtidig vil mer makt til de fremvoksende økonomiene mest sannsynlig gå på bekostning av de fattigste landene, og ikke de tradisjonelt største, så lenge disse har ”flertall” i IMF. Det har lenge vært et krav fra flere hold om en tredje styreplass til «Afrika sør for sahara», som i dag bare har to plasser, men representerer over 40 land. Under vårmøtene ble det ytret ønske om mer press fra sivilsamfunn på disse prosessene, for endringer vil ikke komme innenfra, så lenge USA og Europa får tviholde på sin makt.

IMFs nordisk-baltiske styremedlem positiv til mer åpenhet

Et av hovedkravene fra ForUM til IMFs høring av sin politikk for åpenhet og informasjonsdeling var at det må bli mer åpenhet om styremøter og -beslutninger. Da vi tok opp dette i møtet med det svenske vara-styremedlemmet, Pernilla Meyerson, foreslo hun at de kunne legge ut referater fra prosessene hvor de nordisk-baltiske landene ble enig om sin posisjon. Dette vil vi oppfordre kretsen til fordi det vil ha en svært positiv symboleffekt overfor andre styremedlemmers kontorer som er ennå mindre åpne enn den nordisk-baltiske.