De endelige anbefalingene fra det siste møte i FNs Open Working Group (OWG), der nesten 100 land har deltatt, består av 17 nye mål og totalt 168 delmål. Disse forslagene skal vurderes under FNs generalforsamling om den nye utviklingsagendaen i New York 24-30. september. De vil også bli diskutert på et høynivåmøte i New York 11-12. september.

Selv om flere prosesser skal bidra til de endelige målene og delmålene som vil sette utviklingsagendaen frem til 2030, er OWG det eneste åpne forumet hvor et stort antall land har deltatt. Denne prosessen forventes å best reflektere de reelle forhandlingene som vil starte i januar 2015. Den vil også ha størst innflytelse på det endelige resultatet som skal avgjøres i september 2015.

Her er noen av de mest fremtredende resultatene fra det siste OWG-møtet:

Positive sider

• Tiltak for å bekjempe klimaendringene er beholdt som et eget mål og integreres i hele dokumentet, til tross for at dette har vært svært omstridt.
• Å redusere ulikheter i og mellom landene holdes som en klart og separat mål.
• Til tross for sterk motstand fra flere land, legges delmålene om fred, godt styresett og grunnleggende friheter inn under dette målet: ”to promote peaceful and inclusive societies for sustainable development, provide access to justice for all and build accountable and inclusive institutions at all levels”.
• Teksten som introduserer alle målene har et sterkt språk om menneskerettigheter og refererer til tidligere vedtatte konvensjoner.
• Sosiale beskyttelsessystemer, som rett til universell dekning av helsetjenester og tilgang til gode helsetjenester, medisiner og vaksiner, er inkludert i forslaget.
• Det finnes flere delmål på handel som har betydning for utviklingsland, blant annet å fjerne landbrukseksportsubsidier og tollfri og kvotefri markedsadgang for de minst utviklede landene.
• Delmålet om å bistå utviklingsland i å oppnå bærekraftig langsiktig gjeld styrkes med følgende tekst: ”Coordinated policies aimed at fostering debt financing, debt relief, and debt restructuring and address the external debt of highly indebted poor countries to reduce debt distress”.
• Følgende mål er tydelig i tråd med forslag fra organisasjoner: Å bekjempe sult, sikre inkluderende og likeverdig utdanning for alle, sikre et sunt liv for alle, samt å beskytte og gjenopprette havressurser, biologisk mangfold og økosystemer.

Negative sider

• Målet om å fremme økonomisk vekst inkluderer ikke hensyn til miljømessige eller de sosiale dimensjonene av bærekraft i delmålene. Dette betyr at menneskerettigheter og miljø er utelatt når det gjelder vekst. Det er en stor risiko for at dette målet vil motvirke de andre målene.
• Det finnes ingen delmål for å holde selskaper ansvarlige for deres innvirkning på menneskerettigheter eller miljø, eller for å rapportere om dette. For eksempel er det tidligere delmålet om en multilateral «code of conduct» for multinasjonale selskaper for å sikre økonomisk, sosialt og miljømessig ansvar utelatt, og det er ingen referanser til FNs retningslinjer for ansvarlig næringsliv.
• Det finnes ingen delmål for å redusere eller måle ulikhet (i inntekt og formue) mellom de rikeste og de fattigste delene av befolkningen. Mange institusjoner og frivillige organisasjoner har påpekt at det ikke vil være mulig å nå målene dersom ikke de enorme forskjellene reduseres.
• Det er ingen delmål for felles tiltak for å redusere ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelser, noe som er avgjørende for å finansiere målene. Det finnes et delmål for å redusere ulovlig kapitalstrømmer og våpenoverføringer, men dette inkluderer ingen felles handling.
• Delmålene referer sjelden til menneskerettighetene.
• Delmålet om offentlig tilgang til informasjon og for å beskytte grunnleggende friheter spesifiserer ikke lenger gratis og enkel tilgang til informasjon og ytringsfrihet og organisasjonsfrihet.
• Delmålene som skal sikre inkluderende, deltakende og representative beslutningsprosesser har mistet følgende fra forrige utkast: “to ensure prior informed consent of indigenous and local communities in decision making and natural resources management”.
• Det finnes ingen delmål for å redusere militærutgifter, noe som er nøkkelen både til å finansiere målene og for å oppnå fred.
• Til sist er det ingen anbefalinger om en mekanisme som skal følge opp resultatene.

Anbefalingenes virkninger

Det er mange uenigheter om innholdet i anbefalingene, særlig om hvorvidt fred, styresett, klima og seksuelle og reproduktive rettigheter bør inkluderes. Det endelige dokumentet ble også vedtatt ved avstemning. Dette kan bety at det endelige resultatet fra forhandlingene i 2015 som vil bygge på konsensus kanskje ikke vil kunne nå så langt.

Under den avsluttende OWG møtet var det flere av delegasjonene som lurte på hvordan det endelige utfallet av de foreslåtte målene vil bli. Uavhengig av svaret, var de fleste enige om at OWG-prosessen, som har bestått av 13 møter siden mars 2013, har ført til en nødvendig diskusjon: Hva slags definisjon av bærekraftig utvikling kan det internasjonale samfunnet støtte samlet, og til hvilke konkrete mål kan de forplikte seg til?

Den tverrfaglige læringsprosess som OWG-møtene har startet kan ha skapt en ny måte å tilnærme seg feltet bærekraftig utvikling.

Nyttige lenker

De foreslåtte målene og delmålene fra FNs Open Working Group (OWG)

Sivilt samfunns reaksjoner på forslagene

Rapport fra OWG-møtet av Earth Negotiations bulletin

Artikkel fra UNDESA om forslagene

Third World Networks rapporter på dokumentet