Ambisjonen for de nye utviklingsmålene er at de skal bygge på menneskerettighetene og på de tre elementene i bærekraftig utvikling: Økonomi, miljø og sosialt ansvar. 

En stor mulighet for utvikling i verden
Tusenårsmålene har så langt ført til betydelige forbedringer for folk i fattige land. Samtidig som målene har gitt store framskritt på flere områder, har de flere svakheter. Tusenårsmålene tar ikke tak i årsakene til fattigdom, de gjelder bare utviklingsland, og klima og miljø, som har stor betydning for fattigdomsbekjempelse, er ikke med.

Denne gangen skal målene omfatte alle land, og alle mennesker. Det betyr at også rike land som Norge forplikter seg til å gjøre endringer på hjemmebane for å følge opp overnasjonale mål. 

Redusere økonomisk ulikhet
Jorden har begrenset med ressurser, som vi i dag overforbruker. Samtidig øker gapet mellom rike og fattige både i, og mellom, land. Verdens 85 rikeste enkeltpersoner kontrollerer like mye rikdom som halve verdens befolkning, ifølge en ny Oxfam-rapport.

Flere og flere innser at vi må gjøre noe med økonomisk ulikhet. På Verdens Økonomiske Forum i Davos trakk lederen for IMF Cristine Lagarde fram økende ulikhet som en av de største truslene verden står overfor.

Skal vi klare å utrydde fattigdom uten å ødelegge jorden, må altså ulikhet og den ujevne fordelingen reduseres. De nye utviklingsmålene skal være bærekraftige og langsiktige, og da må årsakene til fattigdom utryddes, ikke bare symptomene på fattigdom.

ForUM ønsker nye mål med konkrete tiltak og forpliktende finansiering. Her kan Norge spille en viktig rolle.

Norge må gå i front mot ulovlig kapitalflukt og for et demokratisk styresett
Norge har et særlig ansvar for å redusere forskjellen mellom fattige og rike land. Det kan vi idra til gjennom tiltak for å minske ulovlig kapital-, og skatteflukt fra fattige til rike land.

Hvert år forsvinner ti ganger så mye penger fra fattige land sammenlignet med det disse landene får i bistand. Disse pengestrømmene går fra utviklingsland til rike land og skatteparadis. Mesteparten ender opp hos multinasjonale selskap som ikke betaler skatt. Ulovlig kapitalflukt er et stort hinder for å bekjempe ulikhet, og drenerer fattige for penger de kunne anvendt på utvikling.

For å få en inkluderende og bærekraftig utvikling trengs et godt og åpent styresett. Norge bør stille krav til norske selskaper som opererer i utlandet om å levere en økonomisk rapport fra hvert land de opererer i. Videre bør Norge ha åpne registre over hvem som egentlig eier norske selskaper, slik at ulovlig skatteflukt kan oppdages og hindres. For fattige land innebærer det åpenhet og innsyn i statsbudsjetter og åpenhet om hvor skattekronene går, og at folk kan påvirke og delta i demokratiske prosesser.

Temaer som må med i de nye utviklingsmålene
ForUM har i tett samarbeid med internasjonale partnere og medlemsorganisasjonene laget forslag til mål, delmål og indikatorer på utvalgte områder som vi mener er helt sentrale for de nye utviklingsmålene. Foruten mål om utdanning og helse, som er sentrale temaer, men som vi ikke jobber med, bør de nye utviklingsmålene inneholde mål og delmål om følgende tema:

1. Økonomisk ulikhet
2. Marginalisering, diskriminering og ulikhet
3. Likestilling og styrking av kvinner
4. Demokratisk styresett
5. Klimaendringene
6. Bærekraftig og ren energi for alle
7. Bevaring av økosystemene
8. Matsikkerhet
9. Fred og konfliktforebygging
10. Kapitalflukt og gjeld
11. Næringsliv

Viktige forutsetninger for at man skal oppnå målene:

• Alle land må ta ansvar: Man må få på plass gode mekanismer for ansvarliggjøring av myndigheter og næringsliv.
• Sivilsamfunn må inkluderes: Det er viktig at sivilsamfunnet både i Norge og internasjonalt blir aktivt inkludert i prosessen med å utvikle og realisere de nye utviklingsmålene. Åpenhet og medvirkning fra sivilsamfunn er en forutsetning for å nå målene.
• Fred er en forutsetning for utvikling: Krig medfører alltid brudd på sivile og politiske så vel som sosiale og økonomiske rettigheter, og i land med vold og krig har skåret dårligst på å oppfylle tusenårsmålene. Derfor må målene inkludere arbeid for å forebygge konflikter.

ForUM følger prosessen
ForUM følger FNs prosesser med de nye utviklingsmålene tett og kommer med oppdatert politikk og nye innspill etter hvert som målene begynner å ta form. Vi vil legge ut oppdatert info på våre nettsider.

Det er ulike betegnelser som brukes om de nye målene FN nå skal utarbeide. Noen kaller det Post 2015-prosessen, andre omtaler dem som nye Tusenårsmål eller som bærekraftig utviklingsmål (Sustainable Development Goals - SDG), basert på Rio+20-toppmøtet i 2012. Vi har valgt å omtale dem som det de nye utviklingsmålene.

Våre politiske posisjoner
Vedlagt finner du ForUMs posisjonsdokument på de nye utviklingsmålene. Her presenterer vi forslag til mål, delmål, indikatorer på utvalgte områder og overordede prinsipper og suksessfaktorer.