Professor Ola Flåten har i DN tirsdag 6. januar et innlegg ved navn «Kostnadene ved ny klimaavtale». Her tar han opp de reviderte klimamål som Tine Sundtoft skal legge fram for Stortinget i februar 2015. Professoren skriver på en måte som kan forstås som at han oppfordrer Norges myndigheter til ikke å legge opp til ambisiøse mål for norske utslippsreduksjoner i perioden fram til 2030.

Han bruker to hovedargumenter:

1) at dersom ikke andre industriland gjør det samme, vil effekten på klimaet av (dyre?) norske tiltak bli minimale,

2) at dersom vi er med på å redusere det globale forbruket av olje og gass vil det bety mindre marked og dermed mindre inntekter for norsk oljeindustri og oljefondet.

Argumentene bør ses i en større sammenheng.

Må ses i større sammenheng

Det er nemlig slik at alle verdens land gjennom vedtak i klimaforhandlingene, erkjenner behovet for en sterk reduksjon av verdens samlede utslipp av klimagasser snarest: De samme landene vedtok enstemmig i Lima i desember at de nå skal levere nye og ambisiøse utslippsmål – som skal sette mål for deres maksimale reduksjon av egne utslipp innen 2030.

Verdens to største økonomier, USA og Kina, har allerede levert på dette. EU har bestemt at utslippene skal ned med minst 40 prosent (1990). Det er et bindende mål, og Norge har en tverrpolitisk enighet med alle partier (unntatt FrP), om at Norge skal ligge i tet internasjonalt når det gjelder ambisjoner, så vel som å være en pådriver i forhandlingene. Da nytter det ikke å gjemme seg bak sinkeland som Canada eller Australia, som på grunn av sin politiske situasjon kanskje ikke vil presentere spesielt ambisiøse mål.

Jo raskere, jo mindre kostnader

Det har også blitt dokumentert gjentatte ganger, at forbruket av fossile energikilder må reduseres for å få ned utslippene. Og jo raskere omstillingen skjer, jo mindre blir kostnadene. Dagens lave oljepris må ses på som et viktig insentiv for å få fart på omstillingen i Norge.Utvinningskostnadene i Nordsjøen er høye sammenlignet med land der man borer på land og pumper oljen fra svært tykke oljeførende land, og det er sannsynlig at vi vil ha problemer med å være konkurransedyktige, når etterspørselen etter hvert vil minke.

De viktige forandringene i norsk økonomi må begynne nå, slik at vi kan få en gradvis og kontrollert nedtrapping av vår oljeavhengighet.