Som tilrettelegger for FN-forhandlingene som endte med at Addis Ababa Action Agenda (AAAA)
ble vedtatt i juli 2015 har Norge spilt en viktig rolle i arbeidet med Finansiering for utvikling
(FFD). AAAA utgjør et sentralt bidrag til gjennomføring av FNs bærekraftsmål. I juli skal Norge
rapportere til FNs High-Level Political Forum på norsk implementering av bærekraftsmålene.

I forbindelse med neste ukes ECOSOC-møte i New York 18-20 april 2016 om oppfølging av FFD,
etter vårmøtene i Verdensbanken og IMF, foreligger et zero draft til outcome document.

Disse anbefalingene til oppfølging av FFD fra Forum for utvikling og miljø (ForUM, et nettverk av
50 norske organisasjoner) er dels - men ikke utelukkende - en respons på dette:

1) Sikre langsiktig bistand

Norge har lenge ledet an internasjonalt når det gjelder å opprettholde et høyt ambisjonsnivå og
bidra til en bedre verden for de 896 millionene barn og voksne som lever i ekstrem fattigdom.
Med rekordmange mennesker på flukt og store humanitære kriser står vi ovenfor de største
utfordringene på mange år. Samtidig har vi også et stort mulighetsrom med enigheten om FNs
bærekraftsmål. Dette er derfor ikke tiden for å bruke mindre penger på bistand. Det er helt
nødvendig å øke den humanitære innsatsen som følge av flyktningkrisen. Men det må ikke gå på
bekostning av det langsiktige arbeidet med å forstå, forebygge og redusere fattigdom og konflikt
som driver mennesker på flukt.

Anbefaling:
Den ekstraordinære krisen krever ekstraordinære, friske midler, og må ikke tas fra langsiktig
bistand.

2) Mer finansiell åpenhet - mindre skatt- og kapitalflukt

Stadige avsløringer viser hvordan mange multinasjonale selskap betaler mye lavere skatt enn
det selskapenes profitt skulle tilsi. Bærekraftsmålene gjelder for alle land og gir politiske
føringer for utviklingssamarbeid. Delmål 16.4 krever at alle land bidrar til å signifikant redusere
ulovlig kapitalflukt, styrke tilbakeføringen av stjålne midler, og bekjempe alle former for
organisert kriminalitet.

Å bekjempe ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelser, fremme finansiell åpenhet og intern
ressursmobilisering anses som blant de viktigste verktøyene for å realisere bærekraftsmålene.
Panama-skandalen illustrerer hvordan enkelte firmaer legger til rette for at fattige og rike land
tappes for milliarder som havner i skatteparadiser. Dette er inntekter som kunne finansiert
oppnåelse av bærekraftsmålene som helse, utdanning, jobbskaping. For å få bukt med dette er
det nødvendig med større finansiell åpenhet og tettere globalt skattesamarbeid. I tillegg trengs
innsats mot korrupsjon og for bedre styresett, noe som vil styrke intern ressursmobilisering.

Det finnes ulike initiativer for å redusere skatt- og kapitalflukt, blant annet i regi av OECD, men mekanismene er ikke egnet til signifikant å redusere ulovlig kapitalflukt. Det finnes heller ikke et globalt organ der alle land har en plass ved bordet. Dette har blant annet fattige land – som rammes hardest – etterlyst.

Det er beklagelig å se at skatt og kapitalflukt i liten grad reflekteres i zero draft, til tross for at dette var det som var høyest på agendaen under konferansen i Addis Ababa. Vi forventer at Norge fortsetter å spille en lederrolle i arbeidet mot ulovlig kapitalflukt og bedre internasjonalt skattesamarbeid.

Anbefaling:
Opprettelse av et mellomstatlig skatteorgan der alle land har en plass ved bordet.

I juni 2015 ba et samlet Storting regjeringen om følgende: Bedre land-for-land-rapportering som innebærer at selskaper må være åpne om hvor pengene de tjener i hvert enkelt land tar veien, samt og opprettelse av et offentlig eierskapsregister. Dette er meget positivt.
EU har også innført åpen land-for-land-rapportering som et krav for banker.

For å sikre at rapportering land-for-land samt offentlig eierskapsregister blir effektive verktøy for finansiell åpenhet og mot skatt- og kapitalflukt anbefaler vi at Norge gjør følgende:

• Styrker forskriften om land-for-land-rapportering til å inkludere kravene om utvidet land-for-land-rapportering. Stortinget har gjort et anmodningsvedtak om dette som nå bør følges opp av Finansdepartementet i kommende høring om land-for-land-rapportering, slik at krav i åpen og utvidet land-for-land-rapportering hjemles i lov, uten ytterligere forsinkelser, og forskriften kan begynne å virke.
• Rapportering om selskapers virksomhet i alle land og jurisdiksjoner bør gjøres offentlig tilgjengelig.
• Arbeide for bedre globale normer for offentlig tilgjengelig land-for-land-rapportering
• Land-for-land-rapporter må deles automatisk med de landene der et selskap har virksomhet.
• Norge bør opprette register for egentlig eierskap for å få innsyn i hvem som er de fysiske personene som kan holdes til ansvar.
• Norge bør jobbe for at offentlige åpne registre over egentlige eiere blir normen internasjonalt.
• De siste dagenes avsløringer fra Panama viser bl.a. at det norske Oljefondet (SPU, verdens største statlige investeringsfond) har 197,6 milliarder kroner i skatteparadiser. Dette er med på å undergrave innsatsen mot skatt- og kapitalflukt. Anbefalinger:
• Regjeringen bør instruere Oljefondet i å trekke seg ut av skatteparadiser og annen virksomhet som undergraver norsk politikk som det er bred enighet om.
• Åpenhetskravet om utvidet land-for-land-rapportering kan strømlinjeformes i den ansvarlige investeringsstrategien og inkluderes i forventningsdokumenter

3) Bedre gjeldshåndtering som ansvarliggjør både långiver og låntaker

Vi ser nå den svakeste økonomiske veksten i utviklingsland siden finanskrisen i 2008-2009. Samtidig har nesten en tredjedel av alle land alarmerende høye gjeldsbyrder. For at bærekraftsmålene skal nås må det sikres ansvarlig finansiering. Vi anbefaler derfor at norske myndigheter jobber for:

• Ansvarlig finansiering: Fortsette å holde frem UNCTADs prinsipper for ansvarlig utlån og låneopptak, og arbeide med å konkretisere og utdype disse slik at de lettere kan anvendes av stater.
• Delt ansvar: Prinsippet om at kreditor og debitor har et delt ansvar («shared responsibility») må styrkes fra ordlyden i AAAA, og norske myndigheter må bidra til å fremme dette prinsippet internasjonalt.
• Håndtering av gjeldskriser: Det finnes ingen internasjonal mekanisme som kan håndtere gjeldskriser. Mekanismen må ligge under en nøytral tredjepart. Arbeidet i FNs Generalforsamling i 2014 og 2015 danner et utgangpunkt for videre arbeid med dette, og norske myndigheter må bidra konstruktivt i den videre prosessen og i nye initiativer.
• Hindring av gribbefondsvirksomhet: Belgia vedtok i 2015 en lov for å forhindre gribbefondsvirksomhet. I mars 2016 ble den belgiske stat saksøkt av NML Capital Ltd på grunn av denne loven. Norske myndigheter må bidra til økt internasjonalt fokus og arbeide for å forhindre gribbefondsvirksomhet.

4) Regelbasert, forutsigbart, åpent og rettferdig handelssystem

Som anerkjent i AAAA bidrar internasjonal handel til økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon, samtidig som at et regelbasert, forutsigbart, åpent og rettferdig multilateralt handelssystem gjennom WTO er den mest inklusive og universelle arenaen for internasjonal handel.

Anbefalinger:
Arbeide for å få fortgang i Doha-runden i WTO og sørge for at utvikling står sentralt i forhandlingene, samt fokusere sine handelsforhandlinger innenfor WTO-systemet.

5) Ansvarlige investeringer

Investeringer kan være viktige for å bidra til oppnåelse av bærekraftsmålene. Som ved andre kapitalinnsprøytninger, er det heller ikke ved investeringer en automatikk som tilsier at de bidrar til bærekraftig utvikling. Svært mange investeringer bidrar kun til såkalt «jobless growth», og mange investeringer kan ha form av kortsiktige pengeplasseringer som i verste fall har negative konsekvenser for både mennesker og miljø.

Anbefalinger:

• For at investeringer skal bidra positivt til bærekraftig utvikling, må de være ansvarlige og følge OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper, FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, og ILOs agenda for anstendig arbeid som omfatter jobbskaping og sysselsetting og sosial dialog mellom partene i arbeidslivet, der grunnleggende og universelle arbeidstakerrettigheter respekteres, utbetaling av en rettferdig lønn å leve av, og sosial beskyttelse.
• Norge bør ta en ledende rolle internasjonalt i arbeidet for å få på plass et forpliktende rammeverk for at flernasjonale selskaper og finansielle institusjoner skal beskytte miljøet og respektere menneskerettigheter. Eksempelvis bør Norge støtte den pågående prosessen der man utreder muligheten for å opprette en bindende internasjonal traktat om næringsliv og menneskerettigheter.
• Norge bør også jobbe for at aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter pålegges bedrifter som skal investere i andre land.
•  Norge bør jobbe for at investorer forholder seg til den internasjonale anstendig arbeid-agendaen som blant annet innebærer å betale anstendig levelønn for lokalt ansatte. Dette er spesielt viktig i land der lovlig minstelønn ligger under nivået for levelønn.

6) Oppfølging av FFD-agendaen

I zero draft outcome document heter det at AAAA “aligns all domestic and international resource
flows, policies and international agreements with economic, social and environmental priorities”. I praksis ser vi imidlertid at det i AAAA manglet nødvendige konkrete, bindende og tidsspesifikke forpliktelser som rommer de tre bærekraftsdimensjonene og hensyn til menneskerettighetene. Et veikart, og en åpen prosess som inkluderer sivilsamfunnet, er viktig for god oppfølging av agenda 2030 og finansiering for utvikling.

Anbefaling:

• Norge bør rapportere årlig på oppfølging av FFD, og gjøre det offentlig tilgjengelig.
• Norge bør inkludere sivilsamfunnet og andre relevante aktører i utviklingen av en offentlig tilgjengelig handlingsplan for oppfølging av Agenda 2030 som inkluderer Finansiering for utvikling.

Vi ønsker UD lykke til med møtene og oppfølgingen av Agenda 2030.