Irene Dotterud-Flaa (utviklingspolitisk seniorrådgiver, Redd Barna) representerte Forum for utvikling og miljø i den norske delegasjonen til FNs Høynivåforum i New York (HLPF) fra 9.-19. juli. Hun peker på flere viktige politiske gjennomslag som ble reflektert i de norske innleggene.
Les alle de norske innleggene her!
Skatt, offentlig velferd og levende sivilsamfunn
Utviklingsminister Dag Inge Ulstein ledet den norske delegasjonen under andre uken av HLPF. Til sammen deltok tre ministre fra norsk side - i tillegg til utviklingsministeren deltok forskning og høyere utdanningsminister Iselin Nybø, og klimaminister Ola Elvestuen. Sistnevnte deltok i egenskap av å være president for FNs klimaforsamling.
Norge fremmet flere viktige saker i løpet av høynivåuken. Utviklingsministeren holdt Norges hovedinnlegg, der han understreket at universell tilgang til gratis kvalitetsutdanning, helsetjenester og anstendig arbeid for alle er avgjørende for å redusere ulikhet. Det er i tråd med våre innspill, og med norsk utviklingspolitikk. ForUM utarbeidet en rekke policy-brifer i forkant av HLPF, og gode skattesystemer som kan finansiere universelle og offentlige velferdsgoder går igjen blant anbefalingene.
Les ForUMs innspill om gratis kvalitetsutdanning her!
Les ForUMs innspill om anstendig arbeid her!
Les ForUMs innspill om å redusere ulikhet her!
Mandag 15. juli holdt utviklingsminister Dag Inge Ulstein to innlegg om skatt og finansiering av bærekraftsmålene. Ulstein tok til orde for “rettferdige og progressive skattesystemer” og profilerte Norge som en sterk støttespiller av FNs skattekomité. Samme dag annonserte regjeringen at Norge vil gi 35 millioner kroner til FNs skattearbeid de neste tre årene. Norge er ett av kun to land som har gått inn med slik støtte.
Et annet viktig gjennomslag var at Ulstein ved flere anledninger la tydelig vekt på ungdoms stemme. Blant annet fremhevet en representant fra den norske delegasjonen FNs resolusjon 2250 om ungdom, fred og sikkerhet som en viktig investering i vår felles framtid.
− ForUM har sammen med blant andre Redd Barna og LNU etterlyst en nasjonal handlingsplan for Resolusjon 2250, sier Dotterud-Flaa.
Les ForUMs anbefalinger om bærekraftsmål 16 her!
Dotterud-Flaa mener det er positivt at Ulstein i flere sammenhenger har trukket oppmerksomhet til at sivilsamfunnets handlingsrom har minket i flere land, og at dette må motvirkes. Utviklingsministeren minnet sine kollegaer i FN på at dette også må jobbes med i FN selv, slik at sivilsamfunnet får delta i fora som HLPF.
− Utviklingen er alarmerende. Angrep mot sivilsamfunnet og miljø- og menneskerettighetsforkjempere finner sted i mange land, og vi ser at handlingsrommet innskrenkes. Dette er en trend som må snus, sier hun.
Irene Dotterud-Flaa holdt innlegg om beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere på vegne av Norge. Les innlegget her!
Reform av HLPF
Høynivåforumet i 2019 var trolig det siste i sitt slag, og en viktig debatt framover vil handle om en reform av HLPF.
− HLPF spiller en viktig samlende og normativ rolle i den felles innsatsen for å nå bærekraftsmålene, sier Dotterud-Flaa. Etter to uker som deltaker under høynivåforumet ser hun flere sentrale funksjoner som må bevares, og styrkes ytterligere.
I år avga 47 land sine frivillige nasjonale rapporter (VNR), og i løpet av de siste fire årene har nesten alle FNs medlemsland rapportert på det nasjonale arbeidet med å nå FNs bærekraftsmål. Norge var blant de første landene som rapporterte i 2016.
- Rapportene gir et nyttig innblikk i de enkelte landenes utfordringer og prioriteringer, og flere har også lagt inn et viktig arbeid med å samle innspill fra sivilsamfunnet, akademia og privat sektor. Samtidig virker det som om fokuset er veldig rettet mot selve rapporteringen til FN, når det heller bør være rettet mot å forankre arbeidet nasjonalt - både før og etter HLPF, sier Dotterud-Flaa.
− Jeg har også merket meg at sivilsamfunnet spiller en enormt viktig rolle i forbindelse med de nasjonale rapportene. Mens medlemsstatene reiser spørsmål knyttet til positive utviklingstrekk, hvor myndighetene viser politisk vilje til endring, tar sivilsamfunnet ofte opp vanskelige spørsmål hvor det nettopp er politisk uvilje mot endring. Diskriminering av marginaliserte grupper, angrep mot sivilsamfunn og menneskerettighetsforkjempere, eller korrupsjon er eksempler på dette. Disse spørsmålene blir imidlertid sjelden besvart, sier Dotterud-Flaa.
Hun trekker frem Liechtensteins rapportering under årets HLPF som interessant. Myndighetene valgte å inkludere en menneskerettighetsorganisasjon og en ungdomsrepresentant under fremlegget av rapporten. Begge representantene fra sivilsamfunnet spilte en viktig rolle i å belyse manglende bærekraft i produksjon og forbruk og mangelen på strategi for bærekraft.
− Hvis Norge skal rapportere neste år, er det en glimrende mulighet til å gå foran med et godt eksempel både når det gjelder prosess, innhold og fremlegg. Også i Norge sliter vi med at bærekraftsmålene ikke er godt nok kjent, og de er ikke bredt forankret i befolkningen. Arbeidet med en nasjonal rapport kan bidra til mer eierskap, kunnskap og engasjement for implementeringen, sier Dotterud-Flaa.
Utfordringer og veien videre
Utover høsten begynner det viktige arbeidet med å følge opp de gode intensjonene fra HLPF i FNs enkelte medlemsland. En viktig utfordring er hvordan få på plass en bærekraftig utvikling som inkluderer alle mennesker og alle land og oppfyller prinsippet om at ingen skal etterlates (leave no one behind, LNOB). Her peker Dotterud-Flaa på to utfordringer: nasjonalt innskrenket handlingsrom for sivilsamfunn og manglende global framgang på forpliktelsene i finansiering for utvikling-agendaen.
− Jeg tror de aller fleste land snakket om LNOB I løpet av uken, og det er fantastisk å se at prinsippet løftes fram overalt. Men mange land begrenser dette til en ren sosial agenda om inkludering og like muligheter. Det er åpenbart viktig, men vi kan ikke glemme at dette også handler om rettigheter, diskriminering, styresett og omfordeling, påpeker Dotterud-Flaa.
Finansiering må til
Også finansiering er en hovedutfordring med hensyn til LNOB og inkludering.
− Flertallet av utviklingsland snakket om sin innsats for at alle deler av befolkningen skal inkluderes og nås gjennom økt tilgang og kvalitet på inkluderende utdanning og helsetjenester. Men budsjettene strekker ikke til, sier Dotterud-Flaa. Selv 70 år etter de første løftene om å bruke 0,7 prosent av BNI til bistand har kun en håndfull rike land innfridd. Bistanden til de minst utviklede landene beveger seg i negativ retning.
En annen utfordring er at det multilaterale systemet er under press. Dotterud-Flaa håper at regjeringen vil øke innsatsen for globalt skattesamarbeid. Utviklingsland tappes årlig for milliarder av kroner på grunn av ulovlig kapitalflyt, og urettferdige skatteregler. Disse pengene kunne blitt brukt til å finansiere offentlige universelle velferdstjenester.
− Bistand og nasjonal ressursmobilisering er blant de tiltakene land kan jobbe med “alene”, uten å være avhengig av konsensus og multilaterale prosesser. Det er mer krevende å snakke om globalt skattesamarbeid, gjeld og rettferdige handelsregimer, sier Dotterud-Flaa. – Men dersom man vil forhindre at 2030-agendaen reduseres til en ren bistandsagenda, er det tvingende nødvendig å ta tak i disse sakene. Derfor var det flott at Norge vektla globalt skattesamarbeid. Norge har allerede oppfylt sine forpliktelser om å doble bistanden til bilateralt skatteteknisk samarbeid. Den nylig kunngjorte støtten til FNs skattekomité sender et godt signal om at det også trengs mer samarbeid for å få på plass mer rettferdige globale spilleregler på skatt. Her sender Norge et signal til resten av verden, sier hun og gleder seg til å jobbe videre med dette utover høsten.