Norge trenger en menneskerettighetslov for næringslivet

Norge trenger en menneskerettighetslov for næringslivet

Skal den nye regjeringens satsning på næringslivsinteresser i utviklingsland bidra til bærekraftig utvikling, må menneskerettigheter og miljø ivaretas. En menneskerettighetslov for næringslivet trengs, mener Forum for utvikling og miljø.

Regjeringens initiativ om å få på plass sanksjoner for alvorlige menneskerettighetsbrudd er både viktig og betimelig.

Det blir stadig farligere å forsvare menneskerettighetene. Urfolksaktivister, miljøforkjempere og de som kjemper for landrettigheter er mest utsatt. I følge Frontline Defenders’ rapport om forholdene for menneskerettighetsforsvarere i 2018, ble 321 menneskerettighetsforsvarere drept i 2018. Hele 77 prosent av disse var miljøforsvarere, urfolk og landaktivister.

Denne utviklingen er særlig urovekkende sett i sammenheng med at norske næringslivsaktører opererer i flere land hvor statens evne og vilje til å ivareta menneskerettigheter og miljøhensyn er begrenset. Dette gjør at gode aktsomhetsvurderinger som kartlegger, forebygger og begrenser mulige negative konsekvenser av virksomheten er særlig viktig.

Næringslivsinvesteringer kan være viktige drivere for utvikling dersom også hensynet til menneskerettigheter og miljø blir ivaretatt. Verden over arbeider mennesker under uverdige forhold og opplever menneskerettighetsbrudd daglig. Derfor ønsker vi velkommen regjeringens anerkjennelse av utfordringene knyttet til moderne slaveri.

Samtidig er det viktig å erkjenne at næringslivets menneskerettighetsansvar går lengre enn ansvaret for de som er i jobb og ansettelsesforhold i det enkelte selskap. Tvangsovertakelse av land, forurensning av fiskeområder og avskoging er alle forhold som tvinger folk ut av selvforsyning og over i en situasjon hvor de er sårbare både for kriminalisering, utnyttelse og drap. Derfor håper vi at regjeringen i sin vurdering av moderne slaveri også åpner for å se på risikoen for menneskerettighetsbrudd mer helhetlig.

Menneskerettslig aktsomhetslovgivning er et felt hvor det skjer en rask utvikling internasjonalt, samtidig som det eksisterer mye god lovgivning i Norge fra før. Forslaget om en moderne slaverilov i Norge føyer seg inn i en stadig voksende familie av menneskerettslige aktsomhetslover, med den moderne slaveriloven i Storbritannia som ett av flere sentrale eksempler. I tillegg er det en ny aktsomhetslov i Frankrike, forslag om en ny lov i Sveits, samt gode initiativ i både Tyskland og Finland.

Det er derfor sentralt at det i arbeidet med denne lovgivningen blir nedsatt et bredt sammensatt utvalg, med representasjon fra næringsliv, partene i arbeidslivet, fagmiljø og sivilsamfunn som har mandat til å vurdere eksisterende lovverk og avtaler i Norge samt relevant lovgivning og prosesser i andre land.

Hvis Norge skal henge med i den internasjonale utviklingen bør regjeringen se på bredden av gode initiativ fra andre europeiske land og nedsette et utvalg som skal utrede en menneskerettighetslov for næringslivet.