Hva mener ForUMs medlemmer om statsbudsjettet for 2022?

Forum for utvikling og miljø har over femti medlemmer som jobber med klima, miljø, menneskerettigheter, utviklingspolitikk og bærekraftsmålene. I denne saken kan du lese hva våre medlemsorganisasjoner mener om statsbudsjettet for 2022.

08.10.2021 | FNs bærekraftsmål

Saken oppdateres

Svarer ikke på klimakrisa

Flere peker på at budsjettet ikke er et godt nok klimabudsjett. Anja Bakken Riise, leder av Framtiden i våre hender kommenterer til VG:

– Skal vi klare å nå Norges klimamål må vi kutte like mye utslipp hvert eneste år frem mot 2030 som regjeringen Solberg har brukt to stortingsperioder på å kutte til nå. Og nå har vi igjen fått et statsbudsjett som ikke gjenspeiler klimakrisa vi står midt oppe i.

WWF Verdens naturfond mener Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett er for svakt på grønne omstillingstiltak. Regjeringens fem milliarder til omstilling og klimakutt er småpenger sammenlignet med oljeskattepakken fra 2020 som vil koste staten 30 milliarder kroner. Regjeringen vil bruke 3,9 av de grønne omstillingsmilliardene på CO2-fangst og lagring på sokkelen. Det legges ikke opp til noe tilsvarende storsatsning på hverken havvind eller grønt hydrogen.

– Dette illustrerer skjevheten i den grønne omstillingen, hvor oljenæringen i dag er hovedmottaker av støtte. Den nye regjeringen må løfte blikket fra forskningssentre og pilotprosjekter og satse skikkelig på havvind og grønt hydrogen. De kan få penger til en satsing ved å innføre en omstillingsavgift på oljeproduksjon. En avgift på 100 kroner per fat kan gi staten 34 milliarder i nye inntekter, som bør øremerkes til reelle grønne omstillingstiltak, sier Generalsekretær Karoline Andaur.

Økt CO2-avgift

Et klimagrep mange reagerer positivt på er forslaget om å øke CO2-avgifta med 28 prosent utover prisjustering.

Til VG sier leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise at "dette er helt nødvendig for å få til de utslippskuttene vi trenger i tide. Men i stedet for å bruke inntektene fra CO2-avgiften på skatte- og avgiftslettelser, burde pengene brukes på å gjøre det enklere for folk å ta grønne valg i hele landet."

Naturvernforbundet mener også økt CO2-avgift er helt nødvendig for å nå klimamålene. Leder Truls Gulowsen peker også på at det er positivt at regjeringen ikke kompenserer denne med redusert veibruksavgift.

Klimafinansieringen økes: Positivt, men ikke tilstrekkelig

Regjeringen foreslår 8,2 milliarder kroner til klimatiltak gjennom bistandsbudsjettet, inkludert klima og skogsatsingen. Dette er en økning på 1,9 milliarder kroner fra 2021. I tillegg vil Norfund sette av en milliard kroner fra sin egenkapital til et nyopprettede klimainvesteringsfond.

Redd Barna kommenterer på Twitter at selv om regjeringen øker støtten til klimafinansiering er vi langt unna å nå vår rettferdige andel på 65 milliarder kroner.

Advarer mot å hente midler til klimafinansiering fra bistandsbudsjettet

Kirkens Nødhjelp mener den foreslåtte økningen i klimafinansiering er veldig positiv, men er blant flere organisasjoner som advarer en ny regjering mot å i årene fremover fortsette å hente det meste av midlene til helt nødvendig videre økning i global klimafinansiering fra bistandsbudsjettet.

- Tar vi stadig mer penger til klimafinansiering fra bistandsbudsjettet, blir det naturlig nok mindre penger igjen å fordele på fattigdomsbekjempelse i fattige land. Pandemien har skapt en ny og verre fattigdomskrise. Tiltak til nødhjelp, utdanning, helse og likestilling er nødvendige for å hindre at gapet mellom fattige og rike land blir enda større. Fattige land sakker enda mer akterut, skriver generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp i en pressemelding.

Ikke et budsjett for å løse naturkrisa

Flere organisasjoner peker på at budsjettet ikke leverer godt nok for å løse naturkrisa.

Karoline Andaur, Generalsekretær i WWF Verdens naturfond, skriver på twitter at "Regjeringen Solberg legger frem et statsbudsjett som ikke er det krafttaket som trengs for at vi skal nå våre klima- og naturmål. Bra med økt CO2-avgift! Altfor svakt på natur og vil ikke føre til #mernatur."

Naturvernforbundet mener også budsjettet svikter i arbeidet for å stanse tap av naturmangfold.

Øker havbistand men kutter i bidrag til å stanse marin forsøpling

Samtidig som regjeringen varsler dobling av havbistand frem mot 2025, foreslås et kutt i arbeidet for å stanse marin forsøpling med 80 millioner. WWF Verdens naturfonds generalsekretær mener regjeringen svikter sin lederrolle i arbeidet mot plast i havet, og skriver i en pressemelding:

- De kutter 80 millioner kroner til dette arbeidet globalt. Det vil føre til at viktig arbeid for å stanse de enorme forsøplingsproblemene i utviklingsland stopper opp. Det vil både ramme verdifull natur og sårbare kystsamfunn i utviklingsland, og sende et veldig dårlig signal til andre lands myndigheter. Akkurat nå ber Norge andre land om å forplikte seg til økt innsats i en ny global avtale. Den nye regjeringen må sørge for at budsjettet og budskapet henger sammen, skriver Andaur.

Svikter bærekraftsmålene

I forslaget til statsbudsjettet foreslår regjeringen å frata Stortinget kontrollen over rapportering på samstemthet. Tidligere har regjeringen rapportert på dette til Stortinget over statsbudsjettet. Forum for utvikling og miljø mener regjeringen svikter bærekraftsmålene:

– Solberg-regjeringen har ikke tatt med seg engasjementet for bærekraftsmålene inn i statsbudsjettet. Tvert imot har de foreslått å svekke den demokratiske kontrollen over de områdene der Norge sliter mest ved å flytte rapporteringen på samstemthet bort fra Stortinget, sier daglig leder i ForUM, Kathrine Sund-Henriksen.

Også Spire reagerer på dette:

- Arbeidet for å sikre en samstemt tilnærming til bærekraftsmålene har de siste årene blitt altfor snever ved å ligge hos kommunalministeren. Vi hadde store forhåpninger til at dette arbeidet skulle løftes ved å legges til statsministerens kontor. I stedet tas det helt ut av departementene, noe som fører til at våre folkevalgte både mister muligheten til, og ansvar for, å kontrollere og sikre at norsk politikk går i samme retning. Dette er noe ny regjering må endre dersom de skal ha troverdighet for å sikre en bærekraftig framtid, sier Julie Rødje i Spire.

Spår forbruksvekst, gir lite til sirkulærøkonomi

I budsjettforslaget kommer det frem at privat konsum skal stige med over 11 prosent neste år. Det er den friskeste forbruksveksten siden 80-tallet, skriver NRKs økonomikommentator Cecilie Langum Becker.

Spire peker på at denne økonomiske veksten i Norge er et steg i feil retning sett i lys av klima- og naturkrisa vi befinner oss i:

- Regjeringa har i tidligere planer snakket varmt om sirkulærøkonomi. Dessverre ser vi igjen en svært mangelfull og snever forståelse av begrepet. En reell sirkulær økonomi innebærer reduksjon i forbruk og hvor miljø og gode liv for alle prioriteres framfor ubetinget fokus på økonomisk vekst, noe selv FNs naturpanel påpeker som den største trusselen for å sikre et levelig miljø”, påpeker Spires leder, Julie Rødje, som mener vi må bevege oss bort fra økonomisk vekst og BNP som mål på samfunnsutviklinga.

WWFs leder peker på at satsningen som foreslås på sirkulærøkonomi er alt for liten, og Twitrer at "Viktige tiltak som sirkulærøkonomi mottar kun 30 millioner - symbolsk sum som skal følge opp en av de viktigste komponentene av det #grønneskiftet. Energieffektivisering og tiltak i husholdninger bevilges heller ikke midler, til tross for stortingets mål om 10TWh energisparing i 2030"

1 % til bistand opprettholdes

At bistandsprosenten opprettholdes er noe mange av våre medlemmer er glade for. Kirkens Nødhjelp Twitrer:

I 2020 økte den ekstreme fattigdommen for første gang på 20 år. Derfor er det ekstra viktig at regjeringen nå opprettholder bistandsnivået!

Strømmestiftelsen skriver i en e-post til ForUM at økningen er positiv, og at de er trygge på at Jonas Gahr Støre og den nye utviklingsministeren tar ballen videre. For Strømmestiftelsen er det viktig at det er en sterk fattigdomsorientering i bistanden.

- Vi er spesielt glade for økningen i utdanningsbistand, siden vi vet at veien ut av fattigdom starter første skoledag. Etter korona står også mange millioner ungdom uten reelle jobbmuligheter. Det er derfor også godt å se at man prioriterer jobbskaping i Niger og Mali, som er to av landene i verden hvor over halvparten av befolkningen er under 18 år, skriver generalsekretær Erik Lunde i Strømmestiftelsen.

Dignis skriver i en pressemelding at forslaget om økt bistand via sivilsamfunnet er positivt, da det anerkjenner den viktige rollen sivilsamfunnet har i arbeidet med fattigdomsbekjempelse og for å støtte utsatte og sårbare grupper.

- Vi er glade for at regjeringen øker støtten til sivilsamfunnet i 2022. Sivilsamfunnsorganisasjonene kjenner situasjonen på bakken og har etablerte nettverk av lokale partnere som er tett på sårbare og marginaliserte mennesker og befolkningsgrupper. Dette er helt i tråd med den overordnede bærekraftsagendaen om at ingen skal utelates, sier generalsekretær i Digni, Hjalmar Bø, i pressemeldingen.

Økt støtte til arbeidet for seksuell og reproduktiv helse internasjonalt

Sex og Politikk er godt fornøyd med den foreslåtte økningen på 230 millioner til arbeidet for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), og at det framlagte statsbudsjettet legger opp til en økning til FNs befolkningsfond. Samtidig peker de på at økningen til FN-fondet ikke kompenserer for Stortingets kutt i fjor.

- Med tanke på at dette budsjettet er framlagt av den avtroppende regjeringen tar Sex og Politikk det som en selvfølge at den påtroppende regjeringen både opprettholder og til og med øker innsatsen på dette området, skriver Sex og Politikk.

Økt støtte til FNs høykommissær for menneskerettigheter

SAIH skriver på Twitter at de er glade for at støtten økes til FNs høykommissær for menneskerettigheter:

"Menneskerettighetssituasjonen er under press, og vi er glad for at dette anerkjennes i forslag til #statsbudsjettet gjennom økt støtte til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Vi forventer at menneskerettighetskrisen prioriteres høyere i årene som kommer."

Kjernestøtten til FNs utviklingsprogram (UNDP) er nesten halvert på to år

FN-sambandet skriver i en e-post til ForUM at de er dypt bekymret over regjeringens forslag om ytterligere kutt til FNs utviklingsprogram (UNDP) i budsjettforslaget:

I fjor ble kjernestøtten kuttet fra 615 millioner til 397 millioner. I år er den redusert med ytterligere 33 millioner. Dette er uforståelig all den tid det faktisk foreslås en betydelig økning til internasjonal bistand, og UNDPs innsats framheves positivt så mange steder i det framlagte budsjettet. I en tid hvor stadig flere av FNs medlemsland vrir FNs innsats i retning av egne nasjonale interesser, ved å øremerke nødvendige prioriteringer, er det viktig at Norge opprettholder en høy andel av støtten til FN som kjernebidrag. Kjernestøtten trengs for å gjennomføre presserende effektiviseringstiltak og reform av organisasjonen.

50 millioner mer til ikke-smittsomme sykdommer, inkludert psykisk helse

Regjeringen foreslår å øke satsingen på ikke-smittsomme sykdommer, inkludert psykisk helse, med 50 millioner kroner. Generalsekretær Sissel Aarak i SOS-barnebyer mener dette er viktig og sier til Bistandsaktuelt at Norge har et ansvar for en mulighet til å bidra positivt til de globale helseutfordringene. Hun peker på at forslaget om et nytt budsjettløft for mental helse, samt Norads nye program “Helse for utvikling” under kunnskapsbanken er viktige skritt, og ber neste regjering til å ta opp stafettpinnen og satse videre på mental helse både gjennom økte ressurser og økt åpenhet, bruke kompetansen fra fagmiljø og frivillighet her i landet og la Norge ta en lederrolle på dette viktige området.