Norge er på etterskudd med gjennomføringen av bærekraftsmålene. Riksrevisjonens refs av regjeringens innsats for å nå målene viser at det er på tide at statsministeren tar lederskap på hjemmebane.

Regjeringen har fått kraftig kritikk fra Riksrevisjonen for innsatsen i arbeidet med bærekraftsmålene, både i planleggingen, koordineringen og rapporteringen. En av de store manglene er at Norge, over fem år etter at målene ble vedtatt, fremdeles mangler en helhetlig plan for arbeidet med FNs 17 bærekraftsmål.

Det er under ti år til målene skal være oppfylt. Engasjementet statsministeren har vist internasjonalt må nå tas med hjem til Norge og bli til handling nasjonalt, slik at vi får en samlet politikk for å utrydde fattigdom og sult, bevare naturen og bekjempe klimaendringene innen 2030.

Riksrevisjonen påpeker at arbeidet med bærekraftsmålene ikke har vært godt nok koordinert mellom de ansvarlige departementene og det har vært for dårlig rapportering på status og framdrift. Kommunalminister Nikolai Astrup fikk for et år siden ansvaret for å koordinere arbeidet med bærekraftsmålene og den nasjonale handlingsplanen som skal legges frem til våren. Vi har forventninger til at Astrup, sammen med hele regjeringen, i sin handlingsplan svarer ut Riksrevisjonens betimelige kritikk.

Skal Norge nå bærekraftsmålene og bidra til at verden gjør det samme, er vi avhengig av at det blir en helhetlig plan som legger føringer for alle områder av norsk politikk. En kraftfull gjennomføring av dette forutsetter at statsministeren tar lederskap i dette arbeidet også på hjemmebane.

Regjeringens bruk av bærekraftsmål-pin på jakkeslagene er så langt mer omfattende enn måloppnåelsen her hjemme. Regjeringen har ikke i tilstrekkelig grad klart å ta tak i de største nasjonale bærekraftsutfordringene, som mål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon, og mål 13 om å bekjempe klimaendringene. Norge ligger ikke an til å nå klimamålene verken i 2030 eller 2050. Det er positivt at regjeringen har kommet med en klimamelding med mange gode tiltak, men dessverre er det fremdeles ikke nok.

Å ta vare på livet over og under vann har også vært en utfordring for Norge. Bærekraftsmål 14 og 15 om natur bygger på verdens naturmål, som hadde frist i fjor. Rapporten Naturens Tilstand 2020 viste at Norge ikke ville nå noen av disse 20 naturmålene innen fristen.

For å ta igjen det tapte og møte vår tids største utfordringer, trenger vi nå en handlingsplan som sørger for tre ting:

1. Norsk og internasjonal politikk må henge sammen

Handlingsplanen må se nasjonal og internasjonal politikk i sammenheng. Bærekraftsmålene er del av Agenda 2030 som er det internasjonale samfunnets politiske veikart for en bærekraftig verden. Norsk olje og gass fører til klimaendringer, og dermed de ødeleggende konsekvensene de har, andre steder i verden. En norsk menneskerettighetslov for næringslivet vil kunne bedre arbeidsvilkårene i Bangladesh og redde regnskog i Brasil.

Politikken som føres her hjemme, påvirker mennesker andre steder i verden. For å få med det globale perspektivet i den nasjonale handlingsplanen for bærekraftsmålene, er god koordinering i arbeidet med bærekraftsmålene avgjørende, slik også Riksrevisjonen sier.

2. Konkrete tiltak må til

For at handlingsplanen skal skape reelle endringer, er det nødvendig med konkrete politiske målsettinger og tiltak som er tidfestede – og i størst mulig grad også tallfestede. For å sikre at vi når målene, er det også behov for nasjonale indikatorer for målsettingene og tiltakene.

I Tyskland overvåkes kvaliteten av viktige naturtyper ved å følge utviklingen til fem forskjellige fuglebestander i hver naturtype. Dette er et eksempel på en nasjonal indikator. Når fuglebestandene ved kysten svekkes, er det et tydelig tegn på tilbakegang på målsettingen om å bevare denne naturtypens kvalitet.

Et skille mellom eksisterende tiltak og nye eller forsterkede tiltak i handlingsplanen sikrer at det utvikles ny politikk som gjør at vi faktisk når bærekraftsmålene i Norge innen 2030 og bidrar til å nå målene internasjonalt.

3. Vi trenger kritisk og helhetlig rapportering

Norge mangler en samlet rapportering for oppfølgingen av bærekraftsmålene. Stortinget har fått mangelfull informasjon om den samlede statusen for Norges oppfølging av målene. Handlingsplanen må sikre en helhetlig rapportering som involverer sivilsamfunnet og sikrer Stortinget tilstrekkelig informasjon. Måloppnåelse bør gjennomgås av en ekstern og uavhengig ekspertgruppe med jevne mellomrom.

Tiden er inne for at det samlede arbeidet med bærekraftsmålene prioriteres høyere og at statsministeren tar det lederskapet som kreves for at vi skal nå målene. Selv om vi etterlyser mer lederskap fra statsministeren også her hjemme, kan ikke bærekraftsmålene nås av regjeringen eller politikerne alene. Bærekraftig utvikling er en fellesoppgave som krever langsiktig og samlet engasjement fra mange aktører, inkludert sivilsamfunn og næringsliv. ForUM-fellesskapet vil gjøre alt vi kan for at Norge skal nå målene nasjonalt og bidra til å nå målene globalt.

Kronikken ble publisert i Dagsavisen 08.02.21. Den er skrevet på vegne av 38 ledere av norske miljø- og utviklingsorganisasjoner:

Kathrine Sund-Henriksen (daglig leder Forum for utvikling og miljø (ForUM), Berit Agøy (internasjonal direktør Den norske Kirke), Karoline Andaur (generalsekretær WWF), Kari Bansal (leder i Holistisk Forbund), Hjalmar Bø (generalsekretær Digni), Mona Drage (daglig leder LHL Internasjonal), Sunniva Folgen Høiskar (leder SAIH), Fredrik Glad-Gjernes (daglig leder KFUK-KFUM Global), Ida Oleanna Hagen (generalsekretær FORUT), Dagfinn Høybråten (generalsekretær Kirkens Nødhjelp), Erhard Hermansen (generalsekretær Norges Kristne Råd), Celine Jerman Bright-Taylor (styreleder FIVAS), Henriette Killi Westhrin, (generalsekretær Norsk Folkehjelp), Yngve Kristiansen (fungerende generalsekretær Regnskogfondet), Jan Rudy Kristensen (leder Kristne Arbeidere), Birgitte Lange (generalsekretær Redd Barna), Annabelle Lefébure-Henriksen (daglig leder Fairtrade Norge), Gro Lindstad (daglig leder FOKUS), Sonja Silvana Lubiana (daglig leder Miljøagentene), Silje Ask Lundberg (leder Naturvernforbundet), Lea Mariero (leder Press – Redd Barna Ungdom), Embla Regine Mathisen (leder Changemaker), Anders Nordstad (generalsekretær Norsk Bonde- og Småbrukarlag), Jan Thomas Odegard (leder Utviklingsfondet), Tor-Hugne Olsen (daglig leder Sex og Politikk), Kari Helene Partapuoli (generalsekretær Plan International Norge), Anja Bakken Riise (leder Framtiden i våre hender), Diego Marin Rios (daglig leder Latin-Amerikagruppene i Norge), Julie Rødje (leder Spire), Anne Cathrine Uteng da Silva (generalsekretær FN-sambandet), Hege Skarrud (leder Attac Norge), Liss Schanke (koordinator Internasjonal kvinneliga for fred og frihet), Martha Rubiano Skretteberg (generalsekretær Caritas), Kristine Storesletten Sødalm (generalsekretær Strømmestiftelsen), Øyvind Ørbeck Sørheim (administrerende direktør Norges Vel), Ragnhild Lindahl Torstensen (daglig leder Lightup Norway), Camilla Viken (generalsekretær UNICEF Norge), Steinar Winther Christensen (leder Besteforeldrenes klimaaksjon)