FNs høynivåuke regnes gjerne som verdens viktigste møteplass, og startskuddet gikk 19. september i New York. Årets konferanse var FNs 77. generalforsamling, og hovedtemaet var «A watershed moment: transformative solutions to interlocking challenges». Fra politisk ledelse deltok statsminister Jonas Gahr Støre, utenriksminister Anniken Huitfeldt, utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim og klima- og miljøminister Espen Barth Eide. Sivilsamfunnet var selvsagt også til stedet for å følge viktige diskusjoner og bidra med sin kunnskap.
Krigen i Ukraina satt naturligvis preg på åpningen av generalforsamlingen og var et gjennomgående tema. Samtidig var generalsekretær Guterres tydelig på at verden står i flere kriser samtidig med klima-, natur- og sultkrise som alle er svært alvorlige. Slik understrekes det behov for å se flere temaer og utfordringer i sammenheng og unngå sektorbehandling. Samtidig ble noen temaer, i tillegg til krigen i Ukrainia, løftet særlig høyt.
Utdanning som virkemiddel og mål
Utdanningstoppmøtet "Transforming Education Summit" ble gjennomført rett i forkant av generalforsamlinga 16.-19. september.
- Jeg har fulgt høynivåmøtet for utdanning i FN på vegne av Redd Barna og den globale kampanjen for utdanning (GCE). Det var svært betimelig at FNs generalsekretær Guterres kalte inn verdens ledere til et eget møte for å adressere den alvorlige utdanningskrisen globalt. I 2022 var 244 millioner barn og unge utenfor skolen og nærmest 70 prosent av 10-åringer globalt er ikke i stand til å lese og forstå en enkel tekst. Verdens skolebarn kan ikke ta byrden eller regningen for pandemi, konflikt, klimakrise og økte levekostnader. Samtidig ser vi at finansieringsgapet for utdanning fortsetter å øke. Halvparten av verdens land har kuttet i egne utdanningsbudsjetter siden pandemien, og sentrale donorer inkludert Norge, har kuttet i utdanningsbudsjetter de siste årene, forklarer Beathe Øgård, seniorrådgiver i Redd Barna.
Beathe Øgård, seniorrådgiver i Redd Barna
Et sentralt tema var finansiering og særlig knyttet til å styrke nasjonale utdanningsbudsjett. Strukturelle finansieringsutfordringer som gjeld, skatteunndragelse, kapitalflukt og gamle internasjonale finansieringstradisjoner ble trukket fram. Dette var et tema SAIH fulgte tett.
- Skal vi sikre dette, må vi bort fra innstrammingstiltakene som institusjoner som Det internasjonale pengefondet (IMF) har pålagt stater, få en løsning på den globale gjeldskrisa og få på plass et globalt rammeverk for skatt og bekjempelse av skatteparadis. Toppmøtet har vært vellykket i form av å identifisere mange utfordringer på systemnivå, men det er svært skuffende at viktige aktører som IMF neglisjerer invitasjonen til å diskutere og finne løsninger, sier Hector Ulloa, leder i SAIH.
Hector Ulloa, leder i SAIH
Også Øgård pekte på utfordringer ved møtet og mener det var stor kontrast mellom deltagelsen og løsningsviljen fra sivilsamfunn og statlige ledere.
- Det var skuffende hvor få medlemsland som kom til bordet med nye politiske eller økonomiske forpliktelser under høynivåmøtet, samtidig var det svært positivt at en rekke afrikanske land, med president Afuko-Addo fra Ghana i spissen, kom med sterke forpliktelser for å øke utdanningsbudsjetter i tiden fremover, og flere andre ga tydelig signal om å jobbe mer med nasjonal ressursmobilisering, fortetter hun.
Høynivåmøtet på utdanning skal følges opp av UNESCOs høynivågruppe for bærekraftsmål 4. Sierra Leones utdanningsminister sitter her og tok på seg ekstra ansvar for å følge opp forpliktelser fra møtet. Et nytt høynivåmøte kalt "UN Summit of the future" skal organiseres i 2024. Videre har Tvinnereim forpliktet seg til å mobilisere donorer og fortsette norsk lederskap på feltet utdanning i krise og konflikt gjennom å blant annet være del av vertskapet for påfyllingskonferansen "Education cannot wait" i februar 2023.
Miljø og mat
Klima var et annet tema som var høyt på dagsorden, hvor det blant annet ble avholdt et uformelt lederrundbord om klimahandling nå. Her var det store diskusjoner knyttet til tap og skade. Danmark lovet som første land i verden erstatning for tap og skade i fattige land som rammes av klimaendringene. Norge har ikke ønsket å følge etter, og Barth Eide har vært vag i sine utsagn knyttet til Norges historiske og økonomiske ansvar for klimaendringene som skjer verden over. Dette er noe ForUM og det norske sivilsamfunnet vil følge tett fram mot klimaforhandlene på COP27 i november i Sharm El-Sheikh.
På natursiden forpliktet mer enn 100 land seg til å beskytte minst 30 prosent av jordas land og hav innen 2030, som er et svært positivt. Det jobbes videre for å mobilisere for best mulig resultat av naturtoppmøtet som avholdes i Canada i desember, hvor målet er å få på plass et globalt rammeverk for å bevare naturen både til lands og havs.
Også matsikkerhet var et sentralt tema med over 820 millioner mennesker som lever uten matsikkerhet, og tallet øker grunnet krig, klima- og naturkrise og høye energipriser. Særlig de afrikanske landene var tydelig på at de krever matsuverenitet, og Tvinnereim mente at betydningen av landbrukssektoren på det afrikanske kontinentet sjeldent har vært tydeligere.
ForUM på generalforsamlingen i oktober
Uke 41 og 42 deltar ForUMs daglig leder Kathrine Sund-Henriksen som observatør i FNs generalforsamling. Vi er halvveis i Agenda 2030 og pilene peker dessverre i feil retning. Mangelen på finansiering er en viktig årsak til at man ligger bak på flere områder, og mange utviklingsland blir truffet hardt av krisene vi står i nå.
ForUM jobber derfor for blant annet at Norge blir en pådriver for en ny internasjonal konferanse om finansiering for utvikling og en skattekonvensjon som skal legge grunnlag for en arena der internasjonale skatteregler og regler for finansiell åpenhet kan diskuteres og vedtas, og for at Norge bidrar til kortsiktige og langsiktige løsninger for gjeldskrisa.
Les ForUMs posisjonsnotat til FNs generalforsamling
Kontakt daglig leder i ForUM, Kathrine Sund-Henriksen:
