Norge og Ukraina forblir størst mottaker av norske bistandspenger
I regjeringens framleggelse av revidert nasjonalbudsjett torsdag 11. mai foreslås det totalt 58,5 milliarder kroner til bistand. ForUM-medlemmer er glade for at regjeringen innfrir eget løfte om å gi én prosent av Norges inntekt til bistand i 2023.
Likevel kommer feiringen med en bismak, påpeker Redd Barna.
- Vi er glade for at regjeringen når målet om å gi én prosent av inntektene våre til bistand i revidert nasjonalbudsjett, men det blir en feiring med bismak når dette er penger som vi i stor grad beholder i Norge, sier utviklingspolitisk seniorrådgiver Gina Ekholt i Redd Barna. Ressurser til å sikre godt mottak av flyktninger er viktig og nødvendig, men midlene kan ikke tas fra støtten til skoler og helsetilbud til barn i utviklingsland, som nå rammes hardere av krig og klimaendringer enn noen gang, sier Ekholt.
Caritas Norge mener regjeringen er for lite ambisiøs, og peker på at prioriteringen i nærområdene går på bekostning av verdens fattigste.
- Regjeringen leverer på løftet om én prosent til bistand i revidert budsjett, og viser at de tar ansvar etter å ha kommet for kort foregående år. Men fortsatt er det Ukraina og Norge som blir de største mottakerne av norsk bistand. Prioriteringer i nærområdet går på bekostning av verdens fattigste også i år. Dette er for lite ambisiøst når de globale humanitære behovene er rekordhøye, sier Martha R. Skretteberg, generalsekretær i Caritas Norge.
Behovet for hjelp øker kraftig på grunn av krig og klimaendringer. Man får mindre bistand for hver krone på grunn av høye priser og lav kronekurs, skriver Kirkens Nødhjelp.
- Samtidig har Norge rekordhøye inntekter som i stor grad skyldes krigen i Ukraina. I en slik situasjon er det svært viktig at Norge ikke reduserer andelen man gir til internasjonal fattigdomsbekjempelse. Penger brukt utenfor Norges grenser er heller ikke inflasjonsdrivende, sier generalsekretær Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelp.
Globalt brukte de store bistandslandene i fjor mer penger på flyktningutgifter i egne land enn på livreddende nødhjelp. Det er trist at Norge bidrar til denne trenden i en tid hvor behovene øker nesten daglig, skriver Flyktninghjelpen.
- Samtidig er vi skuffet over at Norge i revidert nasjonalbudsjett må ta penger fra de aller fattigste, inkludert barn som trenger utdanning, for å betale for flyktningutgifter i Norge. Det er bare stusslig. Vi har aldri vært rikere enn nå, og likevel så fattige, uttaler Flyktninghjelpens politiske rådgiver Helene Sandbu Ryeng.
Norsk Folkehjelp skriver at det også er problematisk at det tas 240 millioner fra den viktige støtten til sivilsamfunn.
- Vi vet at sivilsamfunnsorganisasjoner er de som er svært godt plassert for å ta tak i de komplekse sammenhengene mellom nødhjelp i krise og forberedelse til en mer demokratisk fredstid, sier Gry Ballestad, avdelingsleder for Utvikling og humanitært samarbeid i Norsk Folkehjelp. Det bør derfor ikke tas av pengene som skal gå til å støtte de i verden som rammes hardest av ulikhet, krig, konflikt og klimakrise. Vi har råd til begge deler, avslutter hun.
Internasjonal direktør i Den norske kirke, Einar Tjelle, mener regjeringens samarbeidspartnere og Stortinget må ta grep i forhandlingene om budsjettet.
- I ei tid der Noreg tener svert godt på auka prisar på olje og gass må Stortinget ta grep for å sikre at ikkje mindre bistandsmidlar kjem til fattige i det globale sør, sier Tjelle.
Natur fortsatt en budsjettaper
Regjeringen har funnet 53 milliarder til krisehåndtering, men ignorerer naturkrisen, skriver Sabima. I følge Sabimas beregninger vil det koste to milliarder kroner å komme i gang med håndteringen av naturkrisen.
- Regjeringen har både sagt og skrevet mye riktig om hvordan vi bør håndtere naturkrisen, men når pengene skal fordeles, vinner ikke naturen. Vi taper alle på at regjering etter regjering unnlater å prioritere naturen. Det er dyrt og kortsiktig å ikke investere i å stanse naturkrisen, sier Christian Steel, generalsekretær i miljøorganisasjonen Sabima.
Selv om skoger ligger i kø for å bli vernet, fortsetter regjeringen bare å bevilge småpenger til skogvern. Naturvernforbundet finner lite grønnfarge i budsjettrevisjonen som regjeringen la fram.
- Revidert statsbudsjett bringer oss ikke en centimeter nærmere å stanse natur- og klimakrisen. Det burde bekymre flere enn oss i Naturvernforbundet, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. Det er helt åpenbart at det må bevilges mer penger til vern og kartlegging av natur. En lang rekke skoger ligger klare for vern gjennom frivillig vernordning. Her er det ingen konflikt, alt som skal til er mer penger, sier Gulowsen.
For mer informasjon kontakt:
