Skrevet av Diego Foss, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Redd Barna

Forrige uke var jeg i New York for å følge forhandlingene i FNs 2. komité, som blant annet omfatter finansiering for utvikling. Som sivilsamfunnsrepresentant i den norske delegasjonen hadde jeg gode møter med Norges FN-delegasjon, og jeg fikk også møtt med politikere fra Stortingets FN-delegasjon.

Etter å ha diskutert i plenumsmøter de to første ukene har landene denne uken begynt med uformelle forhandlinger rundt de forskjellige resolusjonene. For min del var det knyttet spesielt stor spenning til resolusjonene om gjeld, skattesamarbeid og FFD4.

Som en del av den banebrytende resolusjonen om skattesamtaler i FN som ble stemt gjennom i fjor, fikk FNs generalsekretær i oppdrag å utvikle en rapport om skatt til 2. komité. Denne rapporten ble lagt frem tidligere i høst, og inneholdt tre forslag til hvordan en skattekonvensjon i FN kan se ut. Det er ventet at dette vil bli et av de mest omdiskuterte temaene i årets forhandlinger. USA gikk tidlig ut med kritikk av generalsekretærens rapport, mens EU uttalte at de ikke ville godta noen form for juridiske bindende avtale. Det var derfor knyttet stor spenning til hvordan utkastet til resolusjon vil se ut.

I årets resolusjonsforslag, lagt frem av Nigeria på vegne av de afrikanske landene, slås det fast at det er behov for en skattekonvensjon under FN, og det foreslås å opprette en komité som skal få i oppdrag å utvikle et omfattende forslag til skattekonvensjon, som skal legges frem senest juni 2025. Reaksjonene fra globalt sivilsamfunn er at dette er et konstruktivt forslag, som presenterer de naturlige neste stegene for å utarbeide en skattekonvensjon. Nå forventer vi i norsk sivilsamfunn at Norge går ut med en tydelig støtte til forslaget.

Norge har et uttalt politisk mål om å ta en lederrolle i det internasjonale skattesamarbeidet, og er opptatt av å være en brobygger mellom G77 landene og de vestlige landene. I møter med UD og FN-delegasjonen har vi i sivilsamfunn uttrykt at det å ta en lederrolle forplikter Norge til å bli stadig mer progressive etter hvert som prosessen skrider frem.

Vi heier på Norge som brobygger, men minner også på at det er en fare for å bli for passive. Hvis Norge skal være en leder må vi også vite hvilken vei vi skal lede, og hvilke steg vi skal ta for å nå frem til målet. Norges reaksjon på årets resolusjonsforslag vil bli lakmus-testen på om Norge virkelig vil ta på seg ledertrøyen i kampen for en FN-konvensjon. Alt annet enn støtte til de afrikanske landenes forslag vil være et skuffende steg vekk fra den lederrollen Norge har uttalt at vi ønsker å ta.