Målene til det årlige møtet i FNs komité for global matsikkerhet (CFS) er å adressere de store globale utfordringene knyttet til sult, ulikhet og matsystemer i en verden preget av økende konflikter og klimakriser.
Målet med årets møte (CFS 52) var å vedta politiske retningslinjer som kan bidra til å redusere ulikheter i matsystemer og fremme en rettighetsbasert tilnærming til matsikkerhet. Sivilsamfunnet spilte en viktig rolle i møtet, med fokus på å styrke rettighetene til urfolk, småbønder og de mest sårbare befolkningsgruppene.
Vedtak og resultater
Under CFS 52 ble det vedtatt flere sentrale retningslinjer og handlingsplaner for å styrke global matsikkerhet. Først ble retningslinjene for å redusere ulikhet i matsystemer vedtatt ved akklamasjon, til tross for uenigheter om definisjoner av sentrale begreper som "interseksjonalitet". Det ble lagt særlig vekt på å ivareta urfolks rettigheter og å tydelig differensiere mellom urfolk og lokale samfunn, for å unngå juridiske uklarheter som kan svekke rettsvernet for urfolk, men det viste seg problematisk i diskusjonene. Videre vedtok komiteen en handlingsplan for implementering av CFS-retningslinjene, med mål om å øke gjennomslaget av politiske anbefalinger på nasjonalt nivå, slik at disse kan fungere som effektive verktøy i bekjempelsen av sult og underernæring. Komiteen oppdaterte også sitt flerårige arbeidsprogram (MYPoW) for 2024-2027, som det neste året skal ha fokus på utvikling av robuste matsystemer i urbane og peri-urbane områder, basert på anbefalinger fra FNs ekspertpanel (HLPE-FSN). Til slutt ble 20-årsjubileet for retningslinjene om retten til mat markert gjennom spesielle sesjoner og side-arrangementer, hvor det ble fremhevet at retten til mat er en universell menneskerett som må styrkes ytterligere, spesielt i lys av den økende globale sultkrisen.
Utfordringer for CFS og matsikkerhet
CFS står overfor betydelige utfordringer. Sivilsamfunnet opplever redusert innflytelse, delvis på grunn av prioriteringer innen FN-systemet som favoriserer initiativer som World Food Forum (WFF). Dette fører til mindre oppslutning om CFS og svekker komiteens mandat. Konfliktene i Gaza og Ukraina har også satt sitt preg på møtet, med vanskelige diskusjoner om bruken av sult som våpen i krig. Likevel klarte møtelederen fra Sør-Afrika å oppnå konsensus rundt en rekke viktige punkter denne gangen på CSF52.
Den norske delegasjonen, ledet av statssekretær Bjørg Sandkjær, viste sterk støtte til sivilsamfunnet. Norge deltok aktivt i diskusjonene og arrangerte sidearrangementer med fokus på sjømat og bærekraftig oppdrett. ForUM forventer at Norge med sin plass i CFS-byrået og kan spille en viktig rolle i å styrke arbeidet med matsikkerhet fremover.
CFS 52 demonstrerte at matsikkerhet fortsatt er høyt prioritert på den internasjonale agendaen. Møtet resulterte i vedtak av konkrete politiske retningslinjer, men utfordringene er betydelige, særlig på grunn av press fra private aktører og konkurrerende prioriteringer som World Food Forum innen FN-systemet. Til tross for disse barrierene gir de vedtatte retningslinjene og handlingsplanene håp om en mer rettferdig, inkluderende og bærekraftig utvikling av globale matsystemer. Innblikk i de viktige diskusjonene og beslutningene fra CFS 52 sender tydelig signal at behovet for handling er akutt, og at internasjonal samhandling er avgjørende for å nå målet om en verden fri for sult.
Kontakt:
