To år med Åpenhetsloven: Er vi på rett vei?

Arbeidere på en risåker i Thailand. Foto: Per Meistrup/Wikimedia Commons

To år med Åpenhetsloven: Er vi på rett vei?

To år etter at Åpenhetsloven ble innført, er loven allerede gjenstand for evaluering. Denne evalueringsprosessen gir oss mulighet til å reflektere over hvorvidt Åpenhetsloven har bidratt til mer ansvarlighet i næringslivet, og hvilke områder som fortsatt krever styrking, skriver Aron Halfen og Ane Serreli i ForUM.

Innlegget ble først publisert på apenhet.no/blogg.

Virker Åpenhetsloven etter sin hensikt?

Åpenhetsloven, som trådte i kraft i 2022, har markert et viktig skille for hvordan selskaper må rapportere på leverandørkjeden i Norge. Den juridiske grunnmuren for loven ble lagt allerede i 2017, da Stortinget ba regjeringen undersøke muligheten for en lov som påla bedrifter åpenhet rundt menneskerettighetsbrudd i sine verdikjeder. Det var en respons på økende press fra sivilsamfunnet, som krevde større ansvarlighet fra næringslivet.

I 2019 leverte Etikkinformasjonsutvalget sin rapport med en tydelig anbefaling: norske selskaper burde lovpålegges å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for å avdekke, håndtere og forebygge brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Etter grundige prosesser i regjeringen og på Stortinget ble Åpenhetsloven vedtatt i 2021. Sivilsamfunnsorganisasjoner i Koalisjonen for Ansvarlig Næringsliv (KAN), som Forum for utvikling og miljø (ForUM) og våre medlemsorganisasjoner, spilte en nøkkelrolle gjennom hele prosessen, og loven ble en stor seier for organisasjonenes utrettelige arbeid.

Loven gjelder for alle større selskaper med norsk tilhørighet eller virksomhet i Norge. Med sine krav til aktsomhetsvurderinger og rapportering, satte den en ny standard for næringslivets ansvarlighet. Denne høsten har det pågått en evaluering av loven og for sivilsamfunnet er det viktig at dette bidrar til å styrke loven og hvordan den implementeres fremover. Etter to år er det et mindretall av selskapene som omfattes av loven som rapporterer tilfredsstillende, så her er det rom for forbedring, i følge Forbrukertilsynet som har hatt ansvaret for å følge opp loven.

Hvorfor er evalueringen av Åpenhetsloven viktig i 2024

Som med alle nyvinninger, er ikke Åpenhetsloven uten svakheter. To år etter at loven trådte i kraft, har evalueringen av dens virkning og utforming blitt en sentral debatt i 2024. Denne evalueringen er ikke bare en anledning til å styrke loven, men også til å sette Norge i førersetet for et stadig mer globalt fokus på ansvarlighet og bærekraft. For sivilsamfunnet er det viktig at evalueringsprosessen bidrar til å styrke loven, ikke svekke den som følge av press fra enkelte aktører eller av hensyn til harmonisering med felles europeisk regelverk. Noen av de mest presserende temaene i evalueringen vil være:

  1. Åpenhet om produksjonssteder
    Et viktig ankepunkt fra sivilsamfunnet har vært manglende krav til informasjon om produksjonssteder. Selv om dette ble ansett som for krevende for mindre selskaper i de tidlige forslagene, har dagens lovgivning en terskel som kun inkluderer større selskaper. ForUM etterlyser en tydelig plikt til å oppgi produksjonssteder for å sikre full åpenhet.
  2. Miljørettigheter som eget fokusområde
    Mens Åpenhetsloven fokuserer på menneskerettigheter og arbeidsforhold, har den møtt kritikk for å ikke inkludere miljørettigheter eksplisitt. Dette var ikke en del av mandatet til Etikkinformasjonsutvalget, men klima- og miljøspørsmål har fått stadig større oppmerksomhet siden den gang. Evalueringen er en gyllen mulighet til å vurdere hvordan loven kan utvides til også å adressere miljøkonsekvenser.
  3. Krav til dokumentasjon av tiltak og effekt
    Loven bør revideres slik at selskaper må dokumentere sine tiltak dersom dette etterspørres. Slik dokumentasjon vil muliggjøre en reell vurdering av selskapenes praksis og påstander om forbedring, spesielt ved arbeidsforhold og revisjon.

Et lysglimt i myndighetenes evalueringsprosess

ForUM opptatt av meningsfull deltakelse for sivilsamfunnet, og det er ikke alltid resultatet når myndighetene inviterer til en innspillsprosess med korte frister. Men her ønsker vi å trekke fram myndighetenes innspillsmøte til evalueringen av Åpenhetsloven 5. november som svært positivt. Møtet, der representanter fra både sivilsamfunn, næringsliv, interesseorganisasjoner, byråkratiet og politisk ledelse var til stede, opplevdes som både inkluderende og preget av åpenhet. Bred deltakelse førte til gode diskusjoner på tvers av bransjer og mellom store og små aktører.

Nå gjenstår det å se hva utfallet av evalueringsprosessen blir, men det er grunn til å forvente at evalueringen som har pågått vil styrke implementeringen av loven. Det er et lysglimt å ta med seg inn in det nye året.


For mer informasjon, kontakt:

Bilde av Aron Halfen

Aron Halfen

LEDER POLITIKK
Kontaktperson for: koordinering av politiske utspill, FNs bærekraftmål, Norge som investor, Topplederforum for bærekraftsmålene
+47 482 78 101
Bilde av Ane Aurora Skjølberg Serreli

Ane Aurora Skjølberg Serreli

Fagrådgiver
Kontaktperson for: ansvarlig næringsliv
+47 924 83 199

Åpenhetsloven

Åpenhetsloven trådte i kraft i 2022. Loven pålegger bedrifter å ta et lagt større ansvar for menneskerettigheter i produksjonene av varer og tjenester. Målet er at menneskerettigheter i globale leverandørkjeder skal ivaretas.

Åpenhetsloven gjelder for store og mellomstore selskaper som er registrert i Norge og som selger varer og tjenester her eller i utlandet. Loven pålegger selskapene å sikre menneskerettigheter i produksjonen, og å være åpne om hva de konkret gjør for å få til dette.

Fram til nå har arbeidet for anstendige arbeidsvilkår og åpenhet om forhold i vareproduksjonen langt på vei vært frivillig. Med åpenhetsloven ble frivillighet omgjort til plikt. Selskapene må vite hva som foregår i deres leverandørkjede, forebygge menneskerettighetsbrudd og sist, men ikke minst, sikre at slike brudd blir rettet opp.

Les mer om Åpenhetsloven her.