1. Hva slags konferanse er dette?
Finansiering for utvikling-konferansen er FNs globale konferanse hvor verdens stater skal bli enige om en ny plan for finansiering av bærekraftsmålene og bærekraftig utvikling. Konferansen i Sevilla er den fjerde i rekken, forrige var i Addis Abeba i 2015. Så dette er et sjeldent forum og derfor enda viktigere å få til en avtale med nødvendige og mer rettferdige endringer i den globale finansieringsarkitekturen.
2. Hvorfor er konferansen viktig akkurat nå?
Konferansen kommer på et tidspunkt der verden står overfor store globale utfordringer både når det gjelder klima og økende gjeldsbyrder, store kutt i bistandsbudsjetter og økende motstand mot likestilling og rettigheter. Samtidig ser vi en urolig verden med en rekke pågående konflikter og kriger som fører millioner ut i desperate situasjoner, sult, overgrep og fattigdom. Vi ligger langt bak å oppnå bærekraftsmålene som verden satte seg i 2015 og den økonomiske skjevfordelingen gjør at gapet mellom fattige og rike fremdeles er stort. Mangel på likestilling og innfrielse av seksuelle rettigheter, slik som tilgang til inkluderende helsetjenester, trygg abort og like rettigheter for skeive, hindrer jenter, kvinner, skeive og marginaliserte grupper å få utdanning, bestemme over eget liv og delta i samfunnet på lik linje med andre. Vi har også en rekke gode erfaringer og positiv utvikling å bygge på. Men det går alt for sakte og nå er vi bekymret for at om verden ikke tar grep vil oppnådde endringer reverseres. Konferansen er altså en særdeles viktig mulighet for å bygge bedre globale strukturer for rettferdige, bærekraftige og forpliktende løsninger. Det trengs nye felles løsninger og planer for hvordan verden kan sikre oppnåelse av bærekraftsmålene og innfrielse av menneskerettighetene.
3. Hvilke saker skal diskuteres?
Konferansen skal ta for seg helheten av utfordringer, strukturer og løsninger som trengs for å styre arbeidet mot oppnåelse av bærekraftsmålene. Denne helheten er også noe av det som gjør det utfordrende. Konferansen sammenfatter på mange måter forhandlinger som skjer i mange andre FN forum, konferanser og prosesser. Slik som på klima, kvinners rettigheter, helse, utvikling og skatt. Det er altså ingen enkel sak å få til enighet og skillelinjene går både mellom land i det globale Nord og globale Sør, men også på tvers. På likestilling og seksuelle rettigheter feltet, som jeg jobber med, ser vi for eksempel sterk motstand fra en del land. Og med Trump-administrasjonen har USA nå blitt en stor brems på nesten alle områdene konferansen tar opp. I tillegg til å kutte nesten all sin bistand, jobber de aktivt mot inkludering og likestilling både nasjonalt og globalt og motarbeider globale felles mål for klima og bærekraftig utvikling. Denne uenigheten har ført til at sluttdokumentet, som allerede er ferdigforhandlet før konferansen, har svake formuleringer på mange tema.
4. Hvordan er Norges innsats på dette feltet?
Norge har vært med-fasilitator for å skrive sluttdokumentet sammen med Mexico, Nepal og Zambia. Det har nok ført til at Norge har vært mer forsiktige med å foreslå egen politikk inn i dokumentet. Som norsk sivilsamfunn er vi i en heldig situasjon ved at vi deler mange felles analyser av utfordringene verden står overfor og har mange felles prioriteringer med norske myndigheter. Norge har en viktig rolle å spille globalt for å trekke utviklingen i en mer inkluderende og bærekraftig retning. Her kan Norge være en enda tydeligere forkjemper. På likestilling og seksuelle rettigheter feltet er Norge en global leder når det gjelder finansiering og politikk, så vi har store forventninger til at dette blir veldig tydelig både under konferansen og ikke minst i den videre innsatsen framover.
5. Hva skjer etter at konferansen er over?
Det er det store og kanskje viktigste spørsmålet. For å få til endring er det oppfølging av konferansen og det forhandlede sluttdokumentet som vil føre til positive endringer globalt. Dokumentet vil følges opp gjennom årlige møter i FN i tillegg til mange andre prosesser i FN, slik som arbeidet med ny skattekonvensjon, klimakonferansene og for Sex og Politikk sin del i likestilling og seksuelle rettigheter i Kvinnekommisjonen og Befolkningskommisjonen. Det er helt nødvendig at Norge og alle statene viser villighet til å følge opp og ta arbeidet videre. Verden trenger løsninger og handling, ikke bare et dokument.
Flere av ForUMs medlemmer er til stede i Sevilla. For mer informasjon, kontakt:
