Klimaendringer fører til mer ekstreme værhendelser som tørke, flom og stormer, noe som svekker matproduksjonen. Samtidig fører tap av natur til redusert motstandskraft mot klimaendringene og svekker økosystemtjenester som pollinering og jordforbedring, som igjen er avgjørende for matproduksjonen. Resultatet er økt press på allerede sårbare samfunn, noe som forsterker globale ulikheter og gjør utfordringene enda større.

Torsdag 16. januar samlet Forum for utvikling og miljø (ForUM) medlemsorganisasjoner og statssekretær Bjørg Sandkjær til dialogtime. Et av temaene var hvordan natur-, klima- og sultkrisene kan sees i sammenheng.

I samtalen deltok Eirik Lindebjerg, styreleder i ForUM og avdelingsleder i WWF Verdens naturfond, Ulf Flink, generalsekretær i Utviklingsfondet, Tone Faugli, daglig leder i Fairtrade Norge, og statssekretær Sandkjær. Samtalen ble ledet av Kathrine Sund-Henriksen, generalsekretær i ForUM.

Les også: Rettferdig finansiering i en urettferdig verden

Alt henger sammen med alt

- I en urolig verden er det desto viktigere at vi som vil noe kommer sammen og skaper løsningene. Det høres litt ut som en selvfølgelighet, men det betyr noe for hva slags utenrikspolitikk og hva slags utviklingspolitikk Norge fører. Selv om det er høylytte og sterke motkrefter i verden, så er det også veldig mange som vil dra verden i en bedre retning. Gode krefter må samarbeide og bli tøffere, sa Lindebjerg.

Han viste til havforvaltning som et eksempel på hvordan matsikkerhet henger sammen med naturforvaltning som henger sammen med internasjonale lover og regler.

- Tre milliarder mennesker er helt avhengige av havet for sitt levebrød, en milliard mennesker har sjømat som sin hovedkilde til protein. Det er helt essensielt for lokale kystsamfunn å ha en god havforvaltning. Men havet henger sammen over hele verden, så internasjonalt samarbeid og forvaltning av de ressursene er avgjørende, forklarte han.

Fragmentert tilnærming

Flink fra Utviklingsfondet har bred erfaring fra felt. På spørsmål om hva norske myndigheter bør gjøre, svarte han at Norge må fortsette å være en progressiv part internasjonalt, samtidig som vi må prate om hva vi vil i landet vårt.

- Dette er innenriks møter utenriks. Norge bør på landnivå prate mer om hva vi vil i landet vårt, og så bør det gjøres mer for å forstå hvordan saker henger sammen. Hva vil vi i dette landet? Hva vil vi med bistand? spurte Flink.

- Når man har den analysen i bunn, kan man se på hvilke parter vi vil samarbeide med og hvordan vi bør jobbe, fortsatte han.

Landbruk og handel

Faugli fra Fairtrade Norge ble spurt om handelens rolle i landbrukssektoren, i møte med ulikhet og klimakrisen. Hun forklarte at fattigdom blant småskalabønder er stor.

- Vi må snakke om anstendig betaling til småskala bønder og verdifordelingen av hva som skapes i verdikjeden. Handel er undervurdert som et utviklingspolitisk virkemiddel. Samtidig må vi øke kunnskap hos norske aktører i vår del av verdikjeden. Åpenhetsloven er bra, men det gjenstår mye på tiltak, sa Faugli.

Må jobbe sammen

Sandkjær takket for innspill og viste til at målet med utviklingspolitikken i Hurdalsplattformen er nettopp systemendring.

- Hvis vi ser på landskapet nå, så er det veldig sammensatt, sa Sandkjær. Det er viktig å tenke langsiktig, også inn mot kriser. Handel og verdikjeder er nøkkelen til det vi snakker om. Å få til utvikling og bistå til bedre fordeling og velferd. Vi trenger handel som kommer folk til gode.