FN anslår at det globale finansieringsgapet for å nå bærekraftsmålene er svimlende fire billioner dollar – hvert eneste år.

I dette komplekse landskapet har Norge en unik mulighet til å påvirke veien videre. Som en sentral aktør i prosessen fram mot den fjerde internasjonale utviklingsfinansieringskonferansen (FfD4) i Spania i juni og i arbeidet med en global skattekonvensjon, kan Norge bidra til å forme en mer rettferdig og bærekraftig framtid.

Men hvordan? Hvilke politiske grep må tas for å sikre rettferdig finansiering av utvikling, klima og natur? Hvilken rolle bør private aktører spille? Og hvordan kan sivilsamfunnet bidra?

Det var et av temaene under Forum for utvikling og miljø (ForUM) sin utviklingspolitiske dialogtime med statssekretær Bjørg Sandkjær og norske sivilsamfunnsorganisasjoner, torsdag 16. januar.

I samtalen deltok Andreas Fjeldskår, daglig leder i Tax Justice Norge, Julie Rødje, daglig leder i Debt Justice Norge, og Torbjørn Gjefsen, politisk seniorrådgiver i Regnskogfondet, i tillegg til statssekretær Sandkjær. Samtalen ble ledet av Kathrine Sund-Henriksen, generalsekretær i ForUM.

Skattekonvensjon på trappene

I november i 2024 stemte flertallet i FNs generalforsamling for å utvikle en rammekonvensjon på internasjonalt skattesamarbeid. Norge stemte avholdende til resolusjonen.

Fjeldskårs forventninger er at Utenriksdepartementet og Finansdepartementet skal samarbeide veldig godt.

- Norge kan spille en kjemperolle, og gå i front for en “koalisjon for de villige”. Men da må Norge være samstemt internt, sa han.

Utviklingsfinansieringskonferanse – historisk mulighet

På spørsmål om det er realistisk at man kan løse gjeldskrisen verden står i, svarte Rødje at dette er mulig, men vanskelig.

- Det er et mer mangfoldig kreditorbilde enn ved forrige gjeldskrise. Det er vanskeligere strukturerer og systemer, svarte hun.

- Men vi har fått det til tidligere. Nå blir det viktig å gjøre det vi ikke fikk til sist: å løse den akutte krisen, men også forbygge for nye kriser. FfD4 er en historisk mulighet til å komme på ballen og vi har store forventninger.

Rødje håper Norge vil prioritere den helhetlige agendaen, også i G20, for å få til strukturelle endringer. Norge var gjesteland i G20 i 2024 da Brasil hadde vertskapet, og fortsetter som gjesteland under Sør-Afrikas formannskap i G20 i 2025.

Natur- og klimafinansiering

Finansiering var hovedtema under både naturtoppmøtet i Cali, Colombia (COP16) og klimatoppmøtet i Baku, Aserbajdsjan (COP29) i fjor.

- Utfallene var skuffende på begge møtene, sa Gjefsen.

På spørsmål om hva Norge bør gjøre, fortalte han at Norge må fortsette å lede på klima- og naturfinansiering. Både på å prioritere disse temaene, men også på å ha solide bidrag.

- Jeg kunne ønske vi var tydeligere på at det er i vår egeninteresse å holde høy klima- og naturfinansiering. Klima og natur kan enten henge sammen, eller bli hengt hver for seg, sa han.

Norges rolle

Statssekretær Sandkjær utfordret medlemsorganisasjonene til stede til å finne måter å snakke om utviklingspolitikk og bistand på en måte som er lettere forstå, og for å skape debatt som engasjerer enda flere.

Hun fortalte videre om hvordan det er viktig for Norge å være brobygger i arbeidet med skattekonvensjon, og at Norge er opptatt av mer åpenhet rundt avtaler og långivning.

- Det er forskjellige interesser bak gjelden som gjør at det blir vanskeligere å gjøre noe med det. Vi er nødt til å få på plass prinsipper for ansvarlig långivning, sa Sandkjær. Verden mangler ikke finansieringsmekanismer, verden mangler penger.