Som en del av den norske delegasjonen deltok jeg nylig på COP16 i Cali, Colombia – det første FN-naturtoppmøte etter vedtaket av den nye naturavtalen på COP15 i Montreal i 2022. Naturavtalen ble kjent som «Parisavtalen for biologisk mangfold», med ambisiøse mål for å bevare og restaurere 30 prosent av verdens land- og havområder innen 2030. I Cali forsøkte partene å bygge videre på disse målene og realisere implementering av naturavtalens 23 mål, men til tross for flere viktige vedtak måtte møtet suspenderes før alle punkter ble avklart.
En stor seier innen innovativ finansiering
Til tross for svært ulike synspunkter på mange områder angående betaling fra selskaper som bruker gendatabanker eller digital sekvensinformasjon (DSI) i sin kommersielle virksomhet, vedtok COP at de skal betale 1 prosent av overskuddet eller 0,1 prosent av inntektene til et fond, som nå kalles Cali-fondet og som kan bidra til at land, spesielt de minst utviklede landene, kan bevare natur og restaurere degraderte økosystemer. Foreløpig har partene besluttet å begrense ordningen til store selskaper innen utvalgte sektorer som legemiddelindustri, mat- og helsekosttilskudd, kosmetikk, dyre- og planteforedling samt bioteknologi. Disse selskapene, som direkte eller indirekte benytter digital sekvensinformasjon (DSI) i sin kommersielle virksomhet, må ha eiendeler verdt minst 20 millioner dollar per år, generere et årlig salg på minst 50 millioner dollar eller ha et gjennomsnittlig årlig overskudd på 5 millioner dollar over de siste tre årene, og oppfylle to av disse tre kriteriene. Dette er begynnelsen på en respons fra partene for å belønne naturens voktere, som hittil har blitt nektet en rettferdig og rimelig andel av fordelene fra bruken av de genetiske ressursene de forvalter.
Dette er også en av sakene vi pekte på som viktige i forkant av møtet. Mer enn halvparten av fondets ressurser skal støtte urfolk og lokalsamfunn i utviklingsland, noe som representerer en betydelig seier for biologisk rettferdighet. Norge spilte en viktig rolle ved å fremme et kompromissforslag som samlet ulike synspunkter mellom utviklings- og industriland.
Historisk vedtak for urfolks rettigheter
Et annet viktig vedtak var etableringen av et permanent subsidiært organ under artikkel 8(j) i konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), som skal styrke urfolks og lokalsamfunns deltakelse i biologisk mangfoldsforvaltning. Dette organet vil fremme bruken av deres tradisjonelle kunnskap og praksis i naturforvaltningen, med fokus på rettferdig og meningsfull deltakelse. I tillegg vedtok partene for første gang en beslutning om å anerkjenne de grunnleggende bidragene fra afroetterkommere, som gjennom deres livsstil bidrar til bevaring av biologisk mangfold. Vedtaket er en milepæl som gir urfolk en sterkere stemme og økt anerkjennelse, og ForUM ser på dette som en betydelig seier.
Norge bidrar til det globale fondet for naturavtalen (GBF-fondet) og Colombias kamp mot avskoging
I tillegg til de politiske fremskrittene på COP16 har Norge nylig vist sitt engasjement for naturvern gjennom betydelige økonomiske bidrag. Norge bidro med 150 millioner NOK (13,7 millioner USD) til en koalisjon av sju land og provinsen Québec, som samlet inn 163 millioner USD til det globale fondet for naturavtalen (GBF-fondet). I tillegg ga Norge 220 millioner NOK til Colombia for å bekjempe avskoging under COP16.
ForUM og dets medlemmer feirer Norges bidrag til GBF-fondet og støtten til Colombia, spesielt for å støtte skogavhengige urfolk, lokalsamfunn, afro-colombianere og småbønder, samt støtte fredsprosessen mellom den colombianske regjeringen og væpnede grupper i skogområder påvirket av pågående konflikter. Samtidig som vi applauderer Norge som ett av de få landene som kom med penger på bordet, er dette kun en dråpe i havet med tanke på de milliardene som trengs for å bevare verdens eksisterende naturmangfold og restaurere nedbrutte økosystemer.
COP16 suspendert uten enighet om finansieringsmekanisme og ressursmobilisering
Selv om flere viktige beslutninger ble fattet, ble COP16 avsluttet før noen av de mest kritiske punktene – spesielt finansieringsmekanisme og ressursmobilisering – kunne avgjøres. Mange delegater forlot møtet etter en lang natt med forhandlinger, og de nødvendige vedtakene ble dermed utsatt på ubestemt tid. For å kunne gjennomføre de ambisiøse målene fra COP15 og nasjonale handlingsplaner for implementering av naturavtalen, trenger utviklingsland betydelig økonomisk støtte. Likevel strandet forhandlingene rundt flere sentrale spørsmål:
- Finansieringsmekanismer: Det ble ikke oppnådd enighet om hvor naturavtalens globale fond (GBF) skal plasseres. Utviklingsland ønsker at det nye fondet skal ligge under COPen, mens utviklede land insisterte på at det må administreres av GEF (Global Environmental Facility).
- Ressursmobilisering: Strategien for ressursmobilisering fra 2025 til 2030 for å lukke det finansielle gapet i gjennomføringen av naturavtalen er ikke ferdig. Dette handler om hvordan man skal klare å samle inn 30 milliarder dollar årlig fra utviklede land innen 2030. At dette ikke ble avklart skaper usikkerhet rundt utviklingslandenes mulighet til å gjennomføre bevaringsprosjekter og restaureringstiltak.
- Planlegging og overvåking: Avgjørelser om rapportering og overvåking av fremdriften i naturavtalens mål ble også utsatt. Blant annet forble etableringen av indikatorer for gjennomgang og rapportering uferdig, og diskusjoner om spesifikke indikatorer for å redusere skadelige subsidier på naturressurser ble satt på vent.
Veien videre: Nødvendige tiltak både internasjonalt og nasjonalt
ForUM tar med seg verdifulle erfaringer fra COP16 og vil fortsette å arbeide for at Norge opprettholder sin ledende rolle i den globale innsatsen for naturen. Samtidig er det helt avgjørende at Norge følger opp vedtakene fra COP16 også på hjemmebane. Dette innebærer en tydelig innsats for å bevare og restaurere norsk natur, sikre økonomisk støtte til internasjonale fond som beskytter natur i det globale Sør, og å sette urfolks rettigheter i sentrum. Det må også gjelde i saker her hjemme.
COP16 var et viktig skritt på veien, men nå starter arbeidet med å gjøre løftene om til virkelighet – både internasjonalt og nasjonalt.
For mer informasjon, kontakt:
