I desember 2022 jublet miljøorganisasjoner verden over da partene endelig kom til enighet om en ny og ambisiøs naturavtale på FNs naturtoppmøte, COP15, i Montreal. 21. november begynner COP16 i Cali, Colombia. Seniorrådgiver på naturmangfold og bærekraftige matsystemer i Forum for utvikling og miljø, Teshome Hunduma Mulesa, deltar i årets naturtoppmøte.
- Med mindre partene i naturavtalen tar umiddelbare og bestemte grep for å stanse og reversere tapet av naturmangfold, er vår fremtid i betydelig fare. Verdens land må adressere de godt dokumenterte årsakene til naturkrisen gjennom sterke nasjonale strategier og handlingsplaner, og mobilisere nødvendige ressurser for å nå målet i naturavtalen om å beskytte 30 prosent av prioriterte naturområder og økosystemer, samt restaurere 30 prosent av degradert natur både på land og i havet, sier Teshome.
Naturtapet kan være enda større enn estimert
I 2019 rapporterte en global utredning at rundt én million arter, omtrent 25 prosent av de vurderte dyre- og planteartene, står i fare for å utryddes i løpet av få tiår, med mindre det tas umiddelbare tiltak. Omtrent 30 prosent av dyre- og plantearter har vært truet eller drevet til utryddelse siden år 1500. En stor studie fra 2022 indikerer at det faktiske tapet kan være enda større enn estimert, ettersom mange arter fortsatt er under forskning når det gjelder deres bevaringsstatus.
- Flere rapporter, inkludert de fra FNs naturpanel, har gjentatte ganger advart om det akutte tapet av naturmangfold. Problemet er ikke manglende forståelse av årsakene, som endringer i arealbruk, overutnyttelse, forurensning og klimagassutslipp, men manglende vilje til å reformere systemene våre og dempe det økende forbruket. Det er disse aktivitetene som driver naturkrisen, sier Teshome.
Naturavtalen forplikter til handling
Selv om naturavtalen ikke er juridisk bindende, forplikter den verdens land til å stanse og reversere tap av naturmangfold. For å oppnå dette må statene:
- Fastsette nasjonale mål og handlingsplaner i samsvar med naturavtalen, samt etablere effektive systemer for overvåking og rapportering. Dette må inkludere full og meningsfull deltakelse fra alle borgere, spesielt urfolk og lokalsamfunn. Per 16. Oktober 2024 har kun 29 land levert oppdaterte handlingsplaner, mens 91 land har fremlagt delvis mål.
- Raskt avskaffe skadelige insentiver, som utgjør 500 milliarder dollar i årlige subsidier, og mobilisere 200 milliarder dollar årlig for naturen innen 2030. Dette inkluderer 30 milliarder dollar fra utviklede land for å støtte biodiversitetsrike, men økonomisk svakere nasjoner. Til nå er kun 231 millioner dollar blitt lovet, og ingen fremskritt er gjort for å redusere skadelige subsidier.
Rettferdig bruk av genetiske ressurser
En av hovedsakene på årets naturtoppmøte er hvordan man skal få til en mer rettferdig fordeling av fordeler fra kommersiell bruk av genetiske ressurser. Historisk har private aktører hatt mulighet til å patentere produkter som er utviklet ved bruk av genetiske ressurser og tradisjonell kunnskap forvaltet av urfolk og lokalsamfunn, uten at det verken er gitt informert samtykke i forkant eller at de gis en rettferdig andel av inntektene. Dette er blant annet produkter som nye plantesorter, kosmetikk og vaksiner.
Fremveksten av Digital Sequence Information (DSI) – genetiske data lagret i åpne vitenskapelige databaser – bidrar til en videreføring av historiske urettferdigheter. Siden DSI kan deles og brukes uten krav om fysisk tilgang til genetisk materiale, har det undergravd evnen til land med stort biologisk mangfold, spesielt i det globale sør, til å beskytte sine ressurser. Dette ekskluderer disse samfunnene fra fordelene ved kommersiell utnyttelse av deres naturmangfold og tradisjonelle kunnskap, mens det ofte er kommersielle aktører fra det globale nord som høster gevinstene.
Under COP15 i 2022 ble det etablert en internasjonal mekanisme for fordeling av fordeler ved bruk av DSI, inkludert opprettelsen av naturavtalens globale fond. Utfordringen har siden vært å sikre tilstrekkelige midler til fondet som støtter opp under denne mekanismen.
- Verdens land står nå overfor oppgaven å ferdigstille den internasjonale mekanismen for rettferdig bruk av genetiske ressurser og sikre dens finansiering. Denne prosessen er avgjørende, ikke bare for å sikre rettferdighet og gjenopprette tilliten mellom det globale sør og nord, men også for å fremme vitenskapelig forskning, særlig knyttet til innovasjon innen matproduksjon, medisin og bærekraftig landbruk, forklarer Teshome.
- Vi forventer at Norge vil forplikte seg til betydelige finansielle bidrag ikke bare til fondet for rettferdig bruk av genetiske ressurser, men også til fondet for implementering av naturavtalen, noe som vil hjelpe land i sør med størst naturmangfold å nå sine naturmål. Vi må ikke glemme at Norge drar nytte ikke bare av olje og gass, men også naturbaserte næringer som jakt, fiske og turisme. Hvis vi skal være seriøse om å redde naturen, så må naturavtalen endelig settes ut i livet, sier Kathrine Sund-Henriksen, generalsekretær i Forum for utvikling og miljø.
For mer informasjon kontakt:
