I juni 2025 arrangeres en ny FN-konferanse om utviklingsfinansiering i Spania – ti år etter den forrige konferansen i Addis Abeba, Etiopia i 2015. For mange er denne konferansen etterlengtet, ettersom tiden for å oppnå bærekraftsmålene innen 2030 begynner å bli knapp. Så langt er vi på vei til å oppfylle kun 17 prosent av delmålene i bærekraftsagendaen, noe som er lavt med tanke på at det nå bare gjenstår fem år for å nå målene. Konferansens mål er å samle verdens nasjoner for å diskutere nødvendige finansielle tiltak som kan fremme utviklingsmålene, der de største utfordringene er hvordan man sikrer at ressursene faktisk bidrar til fattigdomsreduksjon og bærekraftig utvikling.
Denne uka møtes representanter fra FN-land, sivilsamfunn, næringsliv og akademia i New York for en multistakeholder-hearing om utviklingsfinansiering. Diskusjonene i New York vil være med å forme arbeidet opp mot FfD-konferansen neste år i Sevilla.
Utviklingsfinansieringens kompleksitet
Utviklingsfinansiering favner mange områder, og konferansen i 2025 vil omfatte store temaer som skatt, gjeld, bistand og private investeringer. Å skape enighet om disse komplekse temaene er avgjørende for å oppnå fremgang. En betydelig milepæl siden forrige konferanse i 2015 har vært fremgangen mot en FN-basert skattekonvensjon, som skal gi klare retningslinjer for internasjonalt skattesamarbeid. Dette initiativet er avgjørende for å motvirke skatteunndragelse og sikre at alle land får sin rettmessige andel av skatteinntektene, og at inntektene brukes til utvikling i stedet for å gagne de rikeste i samfunnet. Arbeidet med å styrke nasjonale skattesystemer er avgjørende for å støtte utviklingsmålene.
Gjeldskrisen
Gjeldsproblematikken er et annet kritisk tema i forhandlingene, spesielt med tanke på at mange utviklingsland bruker mer ressurser på å betale ned gjeld enn på utdanning og grunnleggende tjenester. Diskusjonen fokuserer på fire områder: en gjeldshåndteringsmekanisme, økt åpenhet rundt gjeldsforhold, ansvarlighet knyttet til lån, og nye finansieringskilder. Norge har vært en sterk forkjemper for ansvarlighet og åpenhet, og sivilsamfunn ønsker å etablere et åpenhetsregister for alle låneavtaler. Målet er blant annet å sikre bærekraftig gjeldshåndtering, redusere renter, og gi økonomisk pusterom i krisetider.
Privat sektor
Privat finansiering er et viktig verktøy for å mobilisere ressurser til utvikling. Utfordringen er å sikre at investeringene går til de mest sårbare landene, som trenger det mest. Også under forrige utviklingsfinansieringskonferanse var det store mål om å mobilisere mye ressurser fra privat næringsliv, hvor frasen “from billions to trillions” ofte har blitt brukt. Dessverre har dette vist seg å være vanskelig, og man ser i mange tilfeller at det er i mellominntektsland at investeringene skjer, gjerne fordi risikoen er mindre der enn i de minst utviklede landene, som trenger det mest. Å bruke garantiordninger og andre insentiver for å få opp investeringene i lavinntektsland har blitt foreslått, hvor man må være forsiktige for å sikre at ikke mekanismene man setter opp ikke fører til for eksempel økt gjeldsbyrde i allerede sårbare og gjeldstyngede stater.
Sivilsamfunnets rolle
Sivilsamfunnet har hatt en avgjørende rolle i arbeidet med utviklingsfinansiering, og vi vil fortsette å presse på for viktige endringer frem mot neste års konferanse. Statssekretær Bjørg Sandkjær har nylig påpekt at mange av de mest effektive løsningene innen utviklingsfinansiering har sin opprinnelse i sivilsamfunnet. Dette viser hvor viktig det er for oss å følge opp myndighetenes og internasjonale institusjoners forpliktelser.
Sivilsamfunnet har en essensiell funksjon i å sikre ansvarlighet og transparens, samt å bidra med verdifulle perspektiver i diskusjonene om utviklingsfinansiering. Det er derfor avgjørende at disse stemmene fortsatt blir hørt, slik at vi kan fremme rettferdige og bærekraftige løsninger som gagner alle samfunnsgrupper.
For mer informasjon kontakt:
