Forhandlingene i Nairobi, Kenya, fant sted mellom 10. til 19. november. Kaja Guttormsen, rådgiver i Tax Justice Norge, og Anne Marte Skaland, fungerende leder for seksjon for politikk og samfunn i Kirkens Nødhjelp, var til stede. Begge følger prosessen fram mot en global skattekonvensjon tett.
Ifølge Guttormsen fikk forhandlingene i Nairobi et tydeligere fokus enn tidligere forhandlingsrunder, ettersom delegasjonene nå hadde et tekstutkast å ta utgangspunkt i.
- Dette ga diskusjonene tydeligere retning og gjorde det vanskeligere for land å rote seg bort i irrelevante sidespor, sier hun.
Prosessen er fortsatt i en tidlig fase, der landene skisserer hva konvensjonen kan inneholde. Møtet i Nairobi viste imidlertid at det er tydelige forskjeller mellom landenes ambisjonsnivå, forteller Guttormsen.
- Som i tidligere forhandlingsrunder skiller Afrika-gruppen seg ut som best koordinert og med de tydeligste og mest ambisiøse innspillene, mens Europa ser ut til å ville ha en konvensjon med så lite innhold som mulig, sier hun.
- Men også i Europa er det splittelser, spesielt mellom skatteparadis som Sveits og Nederland og land i Sentral- og Øst-Europa som egentlig har en del felles interesser med utviklingsland.
Formelle og uformelle møter
Alle land og interessenter kan levere skriftlige innspill til konvensjonen fram til 5. desember. Deretter skal sekretariatet ferdigstille neste utkast før forhandlingene fortsetter i New York i februar.
Men Guttormsen er bekymret for at mye av diskusjonen skjer i lukkede, uformelle møter hvor sivilsamfunnet ikke er invitert inn.
– Som tidligere kommer nok landene til å også møtes under mer uformelle og digitale møter som sivilsamfunn og andre ikke har tilgang til. Flere land røpet for oss at stemningen ofte er mye dårligere på disse møtene, enn i de åpne forhandlingsmøtene i New York og Nairobi. Så vi håper det blir mulig for oss å kunne observere disse møtene, da det er tydelig at de beste internasjonale avtalene forhandles frem i åpne rom, sier hun.
Norge var i Nairobi representert med den største delegasjonen av alle land og har ved flere anledninger uttalt at arbeidet for en skattekonvensjon er en viktig utenrikspolitisk satsing. Regjeringen ønsker å opptre som brobygger mellom ulike landblokker.
Samtidig mener Guttormsen at de norske ambisjonene er for lave: - Norge sier de ønsker en avtale alle kan signere på, om det så må bety at avtalen nesten ikke har noe innhold.
Et internasjonalt problem
Tax Justice Norge og Kirkens Nødhjelp peker på at dagens internasjonale skatteregler i praksis favoriserer multinasjonale selskaper og rike eliter på bekostning av det store fellesskapet.
– Skattetriksing er et internasjonalt problem som krever en internasjonal løsning. Det er avgjørende at prosessen i FN er inkluderende, i motsetning til OECD-modellen der fattige land først inviteres inn når premissene allerede er lagt, sier Anne Marte Skaland.
Hun understreker at en sterk og rettferdig skattekonvensjon kan bli et viktig verktøy i kampen mot ulikhet.
– Gjør vi dette riktig, kan en konvensjon bidra til fattigdomsreduksjon og økte midler til utdanning, helse og klimafinansiering, sier Skaland.
Guttormsen er enig og legger til at utviklingsland spesielt må få økt beskatningsrett og bedre mulighet til å tjene på internasjonale skatteregler, et system som historisk har tappet dem for både inntekter og muligheter.
Les også: Mot et rettferdig skattesystem, 30.09.2025