Slutterklæringen fra det 30. klimatoppmøtet (COP30) ble vedtatt i et plenumsmøte lørdag norsk tid.

Til tross fra press fra flere land ble det ikke enighet om å inkludere tekst om omstilling bort fra fossile brensler. I stedet vil det brasilianske vertskapet legge frem et frivillig veikart som land kan slutte seg til.

Et forslag om et globalt veikart for å stanse avskoging ble heller ikke vedtatt.

- Et mageplask

Sivilsamfunnsorganisasjoner som har fulgt forhandlingene i Brasil er svært skuffet over utfallet.

- Det står i skarp kontrast til alvoret vi står i, og er et mageplask for et møte som hadde momentum for å levere en global rettferdig omstillingsplan og økt klimafinansiering. Vi er nødt til å se en kursendring som faktisk matcher alvoret i klimakrisen, sier Aurora Wibe Limkjær, 1.nestleder i Changemaker.

- Til tross for økt anerkjennelse av barns rolle og intergenerasjonell rettferdighet i klimaforhandlingene, er løftet om å beskytte klimasystemet utilstrekkelig uten klare tiltak for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader fra Belem, sier Martina Bogado Duffner, seniorrådgiver for klima i Redd Barna.

Lise Eide, kommunikasjonssjef i Naturvernforbundet, er også kritisk.

- Dette er en total ansvarsfraskrivelse fra verdens ledere. Arbeidet for omstilling vekk fra fossile brensler har stått stille siden vedtaket i Dubai i 2023. Denne teksten er ikke det steget i riktig retning som verden så sårt trenger, sier hun.

Landene ble imidlertid enige om å lage en ny rettferdig omstillingsmekanisme. Mekanismen skal sikre at overgangen til lavutslippssamfunn gjøres på en måte som støtter arbeidere, lokalsamfunn og land med begrensete ressurser.

- Dette er en seier for verdenssamfunnet. Likevel er den uten tydelige krav om omstilling bort fra fossile brensler. Vi får aldri rettferdig omstilling uten omstilling, og verden vil fortsette å være urettferdig, sier Helene Middelthon, politisk utvalg for klimarettferdighet i KFUK-KFUM Global.

Krever norsk handling

Flere av organisasjonene reagerer på at sluttresultatet mangler ambisjoner. Det mener de legger et større press og ansvar på Norge, spesielt som et rikt oljeland.

- I år har verden, inkludert et samlet EU, ropt høyt etter fossilutfasing. Det er direkte uklokt av Norge å ikke plukke opp disse signalene: Etterspørselen etter olje og gass forsvinner under føttene våre. Budskapet er helt tydelig: Vi må slutte å lete etter mer olje og gass, sier Mikkel Inchley, sentralstyremedlem og internasjonalt ansvarlig i Natur og Ungdom.

- Klimatoppmøtet har mislyktes med å tette ambisjonsgapet og følge opp allerede eksisterende forpliktelser. Klimaendringene er her allerede og de med minst ansvar, rammes hardest. Rike oljeland som Norge kan ikke klappe seg på skulderen og vente til neste år, men må gjøre alt i sin makt for å kutte mer og lage nasjonale utfasingsplaner, sier Thea Birgitte Erfjord, leder i Spire.

Matilde Angeltveit, seniorrådgiver på klimapolitikk i Kirkens Nødhjelp, peker på at slutterklæringen ikke står i stil med alvoret i klimakrisen og at Norge må følge opp klimafinansiering i statsbudsjettet.

- Menneskene som i dag rammes hardt, hadde fortjent bedre. Vi trenger en rask og rettferdig utfasing av fossil energi, og en kraftig oppskalering av klimafinansiering til utviklingsland. Samtidig er det tydelig i denne teksten, altså slutterklæringen, at verden som et minimum må tredoble støtten til klimatilpasning i utviklingsland, sier hun.

Ingen dugnad

Slagordet for årets klimaforhandlinger var mutirão, som betyr dugnad. Dette stiller Inga Fritzen Buan, seniorrådgiver for internasjonal politikk i WWF Verdens naturfond, spørsmålstegn ved.

- Hvor ble det av dugnaden? Når verdens ledere kommer sammen under et banner som lover felles innsats, og likevel drar hjem uten å levere det som trengs, er det dypt urovekkende. Folkets tillit er tynnslitt, den tåler ikke flere tomme løfter om klimasamarbeid, sier hun.

- Med dette svake utfallet står vi enda nærmere en virkelighet hvor klimaendringene definerer fremtiden vår. Språket i slutterklæringen er skremmende tamt på alt som har med reduksjon av utslipp å gjøre, og utfasing bort fra fossile energikilder er borte fra teksten. Dette er noe verken vi eller verden kan leve med, fortsetter Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver på klima i Forum for utvikling og miljø.

Regnskogfond og framtidige klimatoppmøter

Ved siden av de formelle forhandlingene i Belém ble flere initiativer lansert. Norge lovet blant annet å bidra med flere milliarder til regnskogfondet Tropical Forests Forever Facility (TFFF), lansert av Brasils president Lula da Silva i starten av november.

Også sted og dato for de neste klimatoppmøtene ble bestemt.

Neste års klimatoppmøte (COP31) skal arrangeres i Antalya i Tyrkia mellom 9. og 20. november, og klimatoppmøtet i 2027 (COP32) skal arrangeres i Addis Abeba i Etiopia mellom 8. og 19. november. Vertsby for klimatoppmøtet i 2028 (COP33) ble ikke fastsatt, men møtet skal foregå i Asia-Stillehavsregionen mellom 6. og 17. november.