Uenighet om ansvar, finansiering og byrdefordeling hemmer fortsatt framdriften i klimaforhandlinger og i den globale klimadugnaden.  

FN meldte i høst av verden høyst sannsynlig vil overskride 1,5-gradersmålet. Jo varmere verden blir, desto mer alvorlige blir konsekvensene av klimaendringene.  

–  Årets klimatoppmøte må bli et toppmøte for gjennomføring, hvor tidligere vedtak omsettes til handling som reduserer utslipp globalt og øker finansieringen for klimatiltak, sier Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver på klima i Forum for utvikling og miljø (ForUM). 
 

Viktige tematikker  

Klimafinansiering, utfasing av fossil energi, rettferdig energiomstilling og bevaring av regnskog er temaer som blir viktige for årets møte.  

Plan for omstilling bort fra fossil energi 

På COP28 ble verdens land enige om å omstille seg bort fra fossil energi. På COP30 sluttet over 80 land, inkludert Norge, seg til behovet for at enkeltland skal utvikle veikart for denne omstillingen. COP31 må bringe arbeidet videre fra politiske erklæringer til konkrete planer for gjennomføring. 

ForUM forventer: Norge støtter arbeidet med globale veikart og selv utarbeider et nasjonalt veikart for utfasing av olje og gass i tråd med Parisavtalen. 

Klimafinansiering 

Klimafinansiering er en forutsetning for omstillingen, men uenighet om ansvar og byrdefordeling er en stor hindring i klimaforhandlingene. Land som har bidratt minst til klimakrisen, må få støtte til å kutte utslipp, bygge ut fornybar energi, tilpasse seg klimaendringene og håndtere tap og skade. 

ForUM forventer: På COP31 må landene følge opp det globale klimafinansieringsmålet (NCQG), som innebærer minst 300 milliarder dollar årlig innen 2035, og arbeide med å mobilisere 1 300 milliarder dollar årlig gjennom Baku–Belém-veikartet. 

Styrket klimatilpasning og tap og skade 

Mange utviklingsland mangler ressursene som trengs for å beskytte befolkning og samfunn mot klimarelaterte katastrofer som tørke og flom.  

ForUM forventer: COP31 må sikre framgang i gjennomføringen av det tekniske arbeidet med det globale målet for klimatilpasning (GGA). Urfolkskunnskap og lokal kunnskap må inkluderes i klimatilpasningsarbeidet, og finansieringen må nå utsatte grupper og lokalsamfunn. 

Stans avskogingen før vippepunktene nås 

Amazonas nærmer seg et mulig vippepunkt, og tap av regnskog kan få alvorlige konsekvenser for klima, natur og nedbørsmønstre. 

ForUM forventer: Norge må arbeide for at COP31 følger opp målet om å stanse avskogingen med konkrete tiltak og finansiering. Det innebærer å tette finansieringsgapet for bevaring av skog, sikre at midlene når fram til urfolk og lokalsamfunn og styrke deres landrettigheter.

Dette tar de med seg til klimatoppmøtet (COP31)

Før, under og etter klimatoppmøtet 

ForUMs klimagruppe følger forhandlingene tett, og jobber for at Norge kan bidra med tydelige og ambisiøse løsninger på klimakrisen. 

ForUM har sendt et innspillsnotat til klima- og miljøminister Sigrun Aasland og den norske delegasjonen. ForUM jobber strategisk opp mot den norske delegasjonen før, under og etter møtet: 

• 8. oktober: Møte med forhandlingsleder Marianne Karlsen og resten av den norske forhandlingsdelegasjonen som reiser til COP. 
• 13. oktober: ForUM sender sine politiske innspill utarbeidet av ForUMs klimagruppe til Marianne Karlsen og forhandlingsdelegasjonen.  
• 16. oktober: ForUM deltar på innspillsmøte med klima- og miljøminister Sigrun Aasland hos Klima- og miljødepartementet. ForUM stiller spørsmål om hvordan Norge kan bidra til å øke ambisjonene på omstilling og levere på klimafinansiering. 
• 5. november: ForUM, Naturvernforbundet og Naturhistorisk museum arrangerer frokostmøte på Klimahuset med politikere, forskere og sivilsamfunn.  
• Under klimatoppmøtet er ForUM og flere sivilsamfunnsorganisasjoner til stede i Antalya. Sosen Jamal fra Spire er sivilsamfunnets representant i den norske delegasjonen til toppmøtet. 

Når forhandlingene er ferdig, starter jobben hjemme. Da jobber ForUM for å: 

• følge opp at løftene holdes og sikre at store ord overføres til handling; 
• bidra til at Norge tar en lederrolle i klimafinansiering, også i lys av hele det økonomiske systemet; 
• styrke samarbeidet mellom politikere, sivilsamfunn og forskere for å bygge videre på det som er oppnådd i forhandlingene.