Klimaforhandlingene i Bonn i Tyskland er årlige forhandlingsmøter hvor delegasjoner fra verdens land samles for å følge opp beslutninger fra forrige klimatoppmøte og å legge grunnlaget for beslutninger som skal tas på det kommende klimatoppmøtet (COP31) senere i år.
Møtet i Bonn fungerer som tekniske forhandlingsmøter, i motsetning til klimatoppmøtene, som er mer politisk orienterte og samler ministere og ledere til overordnede beslutninger. Møtene holdes under FNs klimakonvensjon (UNFCCC).
Årets forhandlinger finner sted fra 8. til 18. juni.
Forum for utvikling og miljøs (ForUM) arbeidsgruppe på klima har laget et posisjonsnotat for forhandlingene i Bonn. Notatet er sendt til den norske delegasjonen og tar for seg spørsmål og perspektiver den delegasjonen kan ta med seg inn i forhandlingene.
Flere medlemmer fra klimagruppa vil være til stede i Bonn for å følge forhandlingene. ForUM mener disse sakene blir viktige i forhandlingene:
Global gjennomgang av nasjonale klimamål
Den globale gjennomgangen (Global Stocktake) er Parisavtalens mekanisme for å vurdere om verden er på vei til å nå klimamålene. Den første gjennomgangen, fra 2023, viste at verden ikke er på vei til å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. I Bonn skal landene diskutere hvordan disse resultatene kan følges opp.
ForUM mener at fossil utfasing er spesielt viktig i arbeidet med nasjonale klimamål, og at plan for fossil utfasing må inn i kjernen av klimaforhandlingene.
– Veikart for utfasing av fossil energi må forankres i landenes nasjonale klimamål. Skal 1,5-gradersmålet være troverdig, må landene legge fram konkrete planer for hvordan produksjon og bruk av fossil energi skal fases ut på en rettferdig og finansiert måte, sier Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver på klima i ForUM.
Bredal Eriksen leder arbeidsgruppa for klima og er sivilsamfunnets representant i den norske delegasjonen i Bonn.
Klimatilpasning, tap og skade
Klimatilpasning handler om hvordan lokalsamfunn blir bedre rustet til å håndtere klimaendringene. Tidligere klimaforhandlinger har etablert rammeverk for klimatilpasning, men det gjenstår mye arbeid i hvordan det globale målet for klimafinansiering skal gjennomføres.
ForUM mener det er viktig at støtte og finansiering når de mest sårbare gruppene, og at Norge jobber for å iverksette en arbeidsplan for hvordan det globale klimatilpasningsmålet skal nås.
Klimafinansiering: Fra løfter til leveranser
Klimafinansiering er et av de mest krevende og omdiskuterte temaene i klimaforhandlingene. Mange utviklingsland mener at rike land ikke har levert den støtten som er lovet, noe som har bidratt til økt mistillit i forhandlingene.
ForUM mener at offentlig klimafinansiering må stå i sentrum, og at mer av støtten må nå lokalsamfunn som påvirkes av klimaendringer. Videre må verdens finansstrømmer bidra til utslippskutt og klimatilpasning, framfor å støtte fortsatt avhengighet av fossil energi.
Barn rammes hardest av klimakrisen
Barn utgjør rundt en tredjedel av verdens befolkning, og er blant dem som rammes hardest av klimaendringer.
ForUM mener derfor at barns rettigheter må få en større plass i klimaforhandlingene. Klimatiltak, klimatilpasning og klimafinansiering må ta hensyn til barns behov og sikre at barn og unge blir hørt i beslutninger som påvirker deres framtid.
