Her ligger de største mulighetene for sikker utslippsreduksjon på verdensbasis, skriver klimarådgiver i ForUM, Arvid Solheim i avisinnlegg trykket i Agderposten 4. november, og Bladet Vesterålen 7. november 2014.

I Agderposten 28. oktober, og i Bladet Vesterålen 5. november, kunne vi lese en kronikk av Klima- og miljøminister, Tine Sundtoft (H), og Olje- og energiminister, Tord Lien (Frp). Her skriver de at Norge satser bredt på CO2-håndtering.

Først vil jeg påpeke at det er vel og bra at de satser på karbonfangst og -lagring (CCS). Forhåpentligvis får regjeringen arbeidet inn på et godt spor igjen etter fiaskoen med fullskalaprosjektet på Mongstad, som det aldri ble noe av. Virkelig banebrytende vil det være om Norge tør å sette i gang bygging av et fullskalaanlegg for fangst av CO2 fra et industriprosessanlegg her hjemme. Se på det som en utfordring og start utbyggingen, før land med raskere beslutningsstrukturer kommer oss i forkjøpet.

Fornybarsatsning i utviklingsland

Et enda viktigere tiltak som Norge kan gjøre i arbeidet for å redusere verdens CO2-utslipp, er å gå mye sterkere inn i utbyggingen av fornybar energi i utviklingsland.En rekke utviklings- og mellominntektsland har en betydelig økonomisk vekst, og en hurtig økende etterspørsel etter energi. Det har ført til at utviklingsland bygger ut fornybar energi nesten dobbelt så fort som, noe som er veldig bra.

Imidlertid er mangel på kapital og teknologi utvilsomt fremdeles en betydelig barriere. Satsingen på fornybar energi gjennom Norfund (The Norwegian Investment Fund for Developing Countries) har vist at det med gode resultater, og med stor grad av sikkerhet, er mulig å investere i fornybar energi-prosjekter i fattige land. På den måten bidrar Norfund til å skape en energiforsyning i utviklingsland basert på fornybare kilder.

Det har imidlertid tatt for lang tid å få Norfund i gang i Afrika. Regjeringen burde øke bevilgningene, slik at Norfund kan kunne sette i gang flere prosjekter på kortere tid.

SPU bør investere

Den virkelig store muligheten ligger imidlertid i Statens pensjonsfond utland (SPU). Fra flere hold har det vært foreslått at det herunder opprettes et eget fond for investering i fornybar energi og energieffektivisering, gjerne i utviklingsland. Da vil man - uten å risikere å tape Norges sparepenger – kunne bidra sterkt til å akselerere fornybarutbyggingen i utviklingsland. Det hadde vært et særdeles viktig bidrag for verdens klima, dersom Regjeringen instruerer SPU til å gå tungt inn i konstruksjon av sol- og vindkraftverk i utviklingsland.Kanskje de også kan vurdere å gå inn i gasskraftutbyggingen i Øst-Afrika. Her står de overfor en rask utvikling, i konkurranse med kullkraft.

Slik satsing ville bli av en skala og betydning som virkelig gjorde Norge til en del av den globale dugnaden for å få ned CO2-utslippene.

Arvid Solheim, seniorrådgiver, klima, i Forum for Utvikling og Miljø