Vi har sett hvor stor betydning det har hatt internasjonalt at oljefondet har solgt seg ut av kull. Nå oppfordrer vi Stortinget på det sterkeste til å bruke sparepengene våre til å redde verdens klima, sier Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder i Forum for utvikling og miljø.

Stridens kjerne, som nå behandles i Stortinget, er et vedtak om å åpne for å investere direkte i energiproduksjon som sol og vind, såkalt «unotert infrastruktur».

- Økte investeringer i fornybar infrastruktur er avgjørende for å sikre overgangen til lavutslippssamfunnet og nå målene i Parisavtalen, mener Tønnessen-Krokan og en samlet miljøbevegelse som deltar på høring på Stortinget i dag.

Mystisk motstand

Selv om regjeringens egen ekspertgruppe anbefalte slike investeringer i 2015 og sentralbanksjefen er positiv er det motstand å spore i Stortingsmeldingen om forvaltning av oljefondet som nå behandles.  Der viser departementet til at markedet for unotert infrastruktur er begrenset, med rapporten fra McKinsey (2016) som kilde.

- Den motstanden er merkelig. Ferskere estimater for markedsstørrelse viser at markedet er mer enn dobbelt så stort som anslaget i McKinseys rapport tilsier, nærmere bestemt 1142 milliarder USD. Både Norges Bank og ekspertgruppen regjeringen satte ned i 2015 konkluderer med at fondet er godt egnet til å gjennomføre slike investeringer. Sentralbanksjefen understreket i sin årstale 2016 på at en utvidelse av mandatet til å omfatte unotert infrastruktur, vil kunne bedre forholdet mellom avkastning og risiko i fondet samlet sett, understreker Borghild Tønnessen-Krokan.

Hun viser til regjeringens sitt eget ekspertutvalg, Norges bank, konsulentselskapet McKinsey og det amerikanske instituttet IEEFA. Stadig flere sammenlignbare investorer går inn i dette markedet, ut fra et ønske om å spre risiko og sikre lønnsomhet, og 62 prosent av andre statlige fond er allerede inne.

- Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond. Hvis vi skal nå målene i Paris-avtalen er det avgjørende at alle muligheter brukes og dette vil få store ringvirkninger, sier hun.

Samtidig har WWF beregnet at hvis fem prosent av Oljefondet investeres direkte i ny, fornybar energi, kan det erstatte kull- og gasskraft tilsvarende 35 ganger Norges årlige klimautslipp. Dette er like store utslippskutt som vi ville få dersom alle internasjonale fly ble satt på bakken i to år. Estimatene viser også at de aktuelle investeringene kan skape over én million nye arbeidsplasser globalt. 

I sin argumentasjon mot investeringer i unotert infrastruktur skriver regjeringen at «Ved unoterte investeringer vil fondet ha en stor eierandel, slik at investeringer blir mer synlige og lettere gjenstand for kritikk.» Forum for utvikling og miljø mener at det er en kortsiktig strategi å prøve å unngå kritikk gjennom ikke å være tranparente og å ha mindre eierandel og kontroll. Synlighet som kan føre til kritikk er et avgjørende verktøy for å forbedre fondets investeringer. Det samme gjelder økt kontroll over og ansvar for investeringene. Fondet er en sterk muskel i et lite land som kan gjøre enn viktig innsats for å sette verden i en riktig retning. Å bruke den til å fortsette å gå i feil retning er en farlig politikk, mener Forum for utvikling og miljø.

Siv Jensen argumenterer i Dagens Næringsliv i dag for hvorfor fondet IKKE skal innvestere i unotert infrastruktur. (NB: Kun for abonnenter).