I dag lanserte Forum for Utvikling og Miljø, Kirkens Nødhjelp, WWF Verdens naturfond og Regnskogsfondet en rapport om norsk klimabistand. Rapporten viser at Norges klimabistand til utviklingsland de siste tre årene har gått ned med nesten 2 milliarder kroner. I en tid der klimaendringer rammer millioner av mennesker, og Norge og resten av verden sliter med holde global oppvarming under 1,5-2 grader, er dette en overraskende og skuffende nyhet. Med sin enorme petroleumsbaserte rikdom må Norge øke heller enn kutte i klimabistand til utviklingsland.
Betydningen av klimabistand
Klimabistand har to viktige formål: Å hjelpe fattige land og mennesker med å tilpasse seg konsekvensene av klimaendring som vi ikke lenger kan unngå, og å bidra til at også utviklingsland reduserer sine utslipp.
Verdens fattige er mest sårbare for klimaendringenes herjinger. Vi har sett noen av de kraftigste stormer noensinne totalrasere hele lokalsamfunn i Karibien. I dag ser vi en tørke i Øst-Afrika som har blitt omtalt som den verste humanitære katastrofen i FNs historie, hvor millioner av mennesker mangler mat og vann. Å bygge opp samfunn slik at de kan takle det neste ekstremværet uten å bli like hardt rammet, og å tilpasse jordbruket slik at mennesker kan brødfø seg også i tørketid er kostbart. Tilstrekkelig bistand er avgjørende.
Skal Parisavtalens mål om å holde den globale oppvarmingen til 1,5-2 grader nås, må alle land kutte i sine utslipp, også utviklingsland. Denne ukens prognoser fra FNs miljøprogram (UNEP) viser imidlertid at vi er på vei mot en temperaturøkning på 3°C. For fattige land er omstillingen til et lavutslippsamfunn kostbart, og derfor er utviklingsland avhengig av økonomisk og teknologisk støtte for å gjennomføre sine mål.
Norge kutter og overrapporterer klimabistand
I tillegg til at Norge har kuttet klimabistanden med en tredjedel på tre år, viser rapporten at Norge også overrapporterer rundt 620 millioner kroner hvert år. Mens noen land kun teller den spesifikke prosenten av et bistandsprosjekt som bidrar til utslippskutt eller klimatilpasning, hører Norge til en liten gruppe land som teller hele prosjekter, selv om det kun er en liten del av dem som er klimarelevant. Det faktiske norske bidraget er dermed enda lavere enn hva vi faktisk rapporterer.
Seniorrådgiver i ForUM, Kristina Fröberg, i panel med Lars Haltbrekken (SV), Espen Barth Eide (Ap), Stefan Heggelund (H) og Ola Elvestuen (V)
Norge må styrke innsatsen
Under rapportlanseringen på Kulturhuset i Oslo 2. november var samtlige av paneldeltakerne fra Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre enige om at klimabistand er viktig og noe Norge skal være gode på. Dette må få konsekvenser og bli synlig i statsbudsjettet. Forum mener Norge må øke klimabistanden til 1% av Norges BNI, og at klimabistanden må komme som et tillegg til annen norsk bistand. Det vil i større grad representere Norges rettmessige bidrag i forhold til våre historiske utslipp og økonomiske kapasitet, enn hva dagens bidrag gjør. Det er et ambisiøst men et realistisk og nødvendig mål om klimainnsatsen faktisk skal monne.
Erna Solberg har meldt at hun ønsker å gå inn med større kraft og lederskap nå som Trump og USA har trukket seg fra Parisavtalen. Skal hun gjøre det, må hun også legge penger på bordet.